Lettlest

Published on October 5th, 2014 | by Ω

0

LØSRIVELSE FRA EN LESESAL

Allégaten 66 er et dampskip. Utdatert, men likevel velbrukt. Studentene er mannskapet; omdanner realfagspensum til drivstoff ved hjelp av høykonsentrert hjerneenergi. Definisjon, teorem, bevis, teorem, bevis. Alltid i den rekkefølgen. Men i dag er det annerledes. Sommeren har kommet til verdens vakreste by. Mannskapet streiker. Det er umulige arbeidsforhold. Man skulle tro at skipet ville være ute av drift, men nei. Det finnes fortsatt de av oss som motstår fristelsen til å utsette eksamensforberedelsene med nye 24 timer.

Jeg har nådd nirvana. Du vet, det øyeblikket der man har stått opp tidlig nok (men ikke alt for tidlig), vannflasken er full, gjespeintervallet går mot uendelig. Å gjøre skolearbeid nå kommer til å føles som en fryd. Dårlige/ikke-eksisterende ventilasjonssystemer overvinnes ved at jeg tar av meg sokkene. Dette semesteret er mitt semester.

Det er kanskje to-tre andre på skipet, nysgjerrigheten min pirres. Jeg sitter bakerst i perfekt inkognito-stil. Jeg skal bare stirre disse folkene ut før jeg starter med arbeidet. De kan ikke bry seg om meg, jeg er Nobody. Herregud, så kult det hadde vært å være Terence Hill. I den ville, ville, ville vesten. Trenger egentlig en vaskeekte spaghetti western-helt å vite når han skal bruke divergensteoremet? Vel, absolutt ikke når du har Bud Spencer ved din side. De gutta kunne slåss!

Jeg får plutselig en trang etter å slåss. Ikke på ekte-ekte, men på ekte film-vis. Da jeg var ung, full av drømmer, var den største å bli stuntmann i Hollywood. Gammel kjærlighet ruster aldri.

Nå er jeg forelsket igjen, og det er umulig å arbeide. Timene har forlatt meg tomhendt, en etter en fremfører de en seiersdans. Heldigvis har jeg Djevelens Høyre Hånd på VHS. Dagen kan reddes likevel. Faen ta solen. Faen ta eksamenslesing. I morgen er en ny dag, og noen må jo drive dampskipet da også.


About the Author



Back to Top ↑