Aktuelt

Published on November 18th, 2014 | by Paul Jæger

0

HVA MOTIVERER REALFAGSSTUDENTENE?

Flere og flere studenter søker seg til realfag, men er dette av en interesse for faget, eller av økonomisk motivasjon?

Denne artikkelen er skrevet med utgangspunkt i en masteroppgave om realfagsdidaktikk skrevet av Subashini Parameswaran.

Hva skal til for å utvikle en mer inspirert generasjon av realfagstudenter?
Det er ingen hemmelighet at norske studenter blir lokket til realfagsstudiene med godt betalte jobber i en raskt økende næring med stor etterspørsel. Stadig flere ungdommer trekkes mot realfagene, og fra 2013 har det skjedd en økning på 8.2% av studenter som søker bachelorstudier og 4.7% som søker masterstudier i teknologi.
Det er over flere år satset systematisk på realfag og teknologi. Det er fortsatt et stort behov for ingeniører og andre med realfagskompetanse i samfunnet. Jeg er derfor veldig glad for at så mange unge søker seg til slik utdanning, sier kunnskapsministeren til Universitetas.

Selv om det generelle utdanningsnivået i Norge stadig øker, har realfagene opplevd en rekrutteringskrise de siste årene. At flere studenter stadig velger realfag er både vel og bra, men er grunnlaget for hvorfor vi søker oss hit basert på de riktige valgene? Det er ingen eldgammel kinesisk hemmelighet at man lærer bedre det man interesserer seg for. Kan hovedfokuset på at det er enkelt å få seg godt betalte jobber etter studiet skape en generasjon av uinspirerte middelmådige realfagstudenter?

Det er selvfølgelig en stor del av studentene her på Realfagsbygget som er her fordi de brenner for realfag! Noen vil forske på matematikk og fysikk og andre vil være med på å utforske ny teknologi. Likevel har vi også en stor del som er her med en enklere økonomisk motivasjon uten særlig interesse for fagene.

Jeg har snakket med realfagstudentene på MatNat både fra bachelor og masterstudiet og spurt dem om hva som motiverte dem til å velge nettopp realfag. Overraskende nok svarte majoriteten av de utspurte, uten noe forsøk på å legge skjul på noe, at økonomisk motivasjon og at man raskt får jobb var hovedfokus. Bare en liten andel svarte at de valgte realfag basert på en faktisk interesse for fagene.

Ved spørsmål om hva disse studentene hadde valgt dersom penger ikke var en faktor, og hvorvidt de skulle velge noe de eventuelt interesserte seg mer for fikk jeg svært ulike svar. Svarene varierte med alt fra språkstudier, psykologi og utviklingsstudier til finans, grunderstudier og historie.

Realfagstudenter som realister
Kanskje er realfagstudenter mer realistiske enn andre som velger de nevnte fagfeltene. Befolkningsvekst, høyere krav til kompetanse og mer konkurranse om jobbene i fremtiden skaper et press på studentene allerede på ungdomskolen. Dette kan være med på å skape en frykt for at man ikke får jobb dersom man ikke velger den tryggeste veien. Altså at man slipper å måtte være den beste i et mer risikabelt studie, men kan enkelt skaffe seg en godt betalt jobb dersom man gjør det gjennomsnittlig i et mer ”sikkert” studie.

Unges valg blir ofte preget av deres holdninger og interesse. En vanlig holdning blant ungdommer er at fag som matematikk, fysikk og biologi er kjedelig og teoretisk, med lite mulighet for kreativitet. Noen mener at større fokus fra offentlige myndigheter på å gjøre disse fagene mer interessante og inspirerende allerede i tidlig alder blant norske studenter kan bidra til at flere velger realfag basert på interesse og ikke bare god lønn.

For lite fokus på forskning
Selv om flere og flere søker seg til realfag, er det fortsatt for få som søker dit, ifølge Utdanningsdirektoratet. Myndighetene bedriver stadig realfagskampanjer og presiserer på ulike medier at det fortsatt er stor etterspørsel.

En grunn til at flere ikke velger realfag kan også være at det er vanskelig å se for seg at man personlig kan gjøre noen store framskritt innenfor teknologi.

En grunn til at unge mister troen på vitenskapen og realfagene kan være at den nye teknologien er nærmest uforståelig. Dagens ungdom har ikke vært til stede eller opplevd når revolusjonerende oppfinnelser som tv, radio og telefon ble introdusert. Mobiltelefoner, PC eller internett er ikke noe nytt lenger. De har heller ikke vært til stede når dødelige sykdommer ble utryddet. I dag blir de tidligere teknologiseierne glemt i historien og det er mer fokus på hva vitenskapen ikke greier å utrette. I hverdagen aksepterer vi at den moderne teknologien er uforståelig og at vitenskapen er abstrakt, som gjør at behovet for å stille seg undrende til den minimal.

For få rollemodeller
Rollemodeller har ofte stor påvirkningskraft på de unge. Ofte er det kjente personer som inspirer folk. Før i tiden hadde vi klare helter innenfor teknologi og forskning som de fleste visste om og som folk så opp til. I dag vet studenter knapt hvem noen av dagens ledende forskere er andre enn de som fremstår som det på TV. Dette er blant annet fordi det er så mange av dem, men også at det ofte er en stor gruppe forskere eller en organisasjon som finner ut av noe sammen. Da blir det vanskeligere å glorifisere en enkeltperson som rollemodell og det blir mer anonymitet i oppdagelser innenfor realfag.

Vet realfagstudentene hva de vil bli?
Selv om en del realfagstudenter velger studieretning basert på økonomisk motivasjon, viser likevel undersøkelser at mange selvfølgelig velger basert på interesse, evner og talent. De har stort sett ofte uklare ønsker om hva de vil bli i forhold til andre studieretninger, men dette kan være på grunn av at det er utallige mange veier å gå. I følge Subashini er en årsak til dette at informasjon om mer spesifikke yrkesmuligheter muligens ikke er tydelige nok fra starten av. Man kan dermed anta at studenter som vektlegger mer tydelige yrkesvalg når de skal velge utdanning kanskje velger bort realfag. Ifølge kunnskapsministeren er det fortsatt mye som gjenstår i rekrutteringsarbeidet selv om antallet realfagstudenter stadig øker. Blant annet et større fokus på å ikke bare å få rekruttert flest mulig, men også de riktige studentene.


About the Author



Back to Top ↑