Aktuelt

Published on November 20th, 2014 | by Henriette Aartun

ADVENTSANGSTEN

1 av 10 studenter blir så stresset før eksamen at de ikke greier å prestere optimalt. Statistisk sett kan dette bety at 2500 studenter i Bergen kunne gjort det bedre på eksamen.

Disse tallene er funnet ved flere trivselsundersøkelser ved diverse universiteter og høyskoler i Norge. De betyr selvfølgelig ikke at hele 2500 studenter i Bergen kunne fått bedre karakterer, men for enkelte vil dette være tilfellet. Helge Hauge, rådgiver hos SiB rådgiving, forfatter av ”Bli en vinner på eksamen” og kursholder av kurs for personer med eksamensangst, mener at disse tallene kan endre.
– Skoleeksamen er en noe kunstig modell å teste kunnskap på, sier Hauge.

– Man blir jaget inn i et eksamenslokale hvor man har begrenset med tid og begrenset med hjelpemidler for å løse en oppgave. Dette er svært annerledes fra hvordan kunnskap testes i den virkelige verden eller i arbeidslivet. Resultatene vil i tillegg gjenspeile ens evne til å håndtere stress eller en ukjent situasjon, heller enn ”bare” hvor godt man kan pensum.

Hauge poengterer at de fleste nok presterer bedre på eksamen under stress, på samme måte som innenfor idrett. Nervøsiteten aktiverer oss og vi greier å svare bedre enn på prøveeksamenssett, greier å springe raskere på konkurranse enn på trening. Det som blir et problem er når man blir så stresset at utførelsen tar skade av det. Dette kan skje for eksempel som følger av søvnmangel i tiden mot eksamen.

Eksamen som situasjon kan minne om idrettskonkurranser som situasjon. Idrettsutøvere trener, som studenter, over lang tid for så å vise det endelige resultatet i en konkurranse, som eksamen. Hauge mener at man kan lære mye om håndtering av eksamensnerver fra idrettspsykologien. Han drar frem riktig fokus, som psykologspesialist hos studentenes psykiske helsetjeneste Øystein Sandven også nevner som noe av det viktigste å ha i bakhodet i tiden frem mot en vurdering. Idrettsutøvere er generelt gode til å holde riktig fokus, og gode studenter likedan. Med riktig fokus menes at man holder fokus på det man kan gjøre noe med, og at man lar være å fokusere på det man ikke kan gjøre noe med. De to viktigste områdene ikke å fokusere på er 1) resultatet og 2) ”de andre”. Det kan være viktig å minne seg selv på at selv har man ingen kontroll over resultatet. Før eksamen er det ikke noe du kan gjøre for å endre resultatet, og ei heller etter. Det som står i din makt er å være forberedt og å gjennomføre. Helge Hauge viser til at eksamen egentlig er en simpel prosess: Du går inn i lokalet, du gjør en oppgave, du går hjem.

”De andre”, kan være studiekamerater, andre venner, foreldre eller andre. Hva ”de andre” gjør og hva ”de andre” tenker er naturlig nok opp til dem, og utenfor ens egen kontroll. Likevel er dette noe av det som nok stresser studenter mest. Hva andre tenker, hva andre mener, hvordan andre gjør det. Hauge nøler ikke med å trekke linjer til sosiale medier eller hvordan foreldregenerasjonen nå er mye mer involvert i barnas liv enn før.

– Jeg tror strengt tatt ikke min far visste hvilken klasse jeg gikk i, ler Hauge. At dette er en helt annen sak nå er klart, mener han:

– Studenter har bedre kontakt med foreldrene, foreldrene tar større del i barnas liv og dette kan blant annet føre til følelsen av at man har flere å skuffe. Sosiale medier virker litt på samme måte, da man kun får solskinnshistorier og skrytebilder, og selv føler at man ikke når helt opp.

På grunn av flere ”involverte” tror Hauge at prestasjonspresset, og med det eksamensangsten, kan virke enda tyngre nå enn tidligere.

– På tross av at det gjerne blir en del eksamener opp gjennom årene kommer de sjeldent nok til at det er vanskelig å bli vant til dem. Hver eksamen er på alvor, og for dem som sliter med eksamensangst er dette et problem. Noe å merke seg er at dersom en dårlig prestasjon fører til et dårlig resultat vil typisk jenter og gutter reagere noe forskjellig, forteller Hauge.

– Der jenter gjerne bruker en såkalt indre forklaring på resultatet, som for eksempel ”jeg var for stresset”, eller ”kanskje jeg ikke kan bedre enn dette”, bruker ofte gutter en såkalt ytre forklaring som at oppgaven var dårlig eller at sensor er en idiot. Ved å bruke en ytre forklaring vil en i større grad beholde troen på seg selv og sine evner, som igjen er gunstig for neste gang det er eksamen.

Hauge forteller at denne tendensen kan være noe av grunnen til kjønnsfordelingen på kurset han holder for studenter som sliter med eksamensangst. I høst har det vært holdt tre kurs med ca 10 studenter på hvert, og av disse 30 studentene var det 29 jenter og én gutt. At det er hele grunnen stiller han seg tvilsom til, men at jenter typisk sliter litt med med sykelig stress er greit å gå ut i fra:

– I alle fall virker det som om jenter har lettere for å ta kontakt og søke hjelp. Dette er nok vanskelig å snakke om for de fleste, men kanskje hakket verre å ta opp i en kompisgjeng enn til ei venninne. Ikke at det burde være vanskelig! Hvis vi regner grovt 10% av Bergens omtrent 25 000 studenter vil 2500 studenter ha et så stressende forhold til eksamen at de ikke får vist hva de egentlig kan. Det kan være en trøst for enkelte av disse å vite hvor mange andre som sliter med det samme, forteller han.

I tillegg til riktig fokus vil det å treffe andre med samme problemer og det å lage enkle arbeidsplaner kunne være til stor hjelp for dem som sliter med nedbrytende eksamensangst. Dersom man føler seg mindre alene om et problem virker det typisk en del mindre. På samme måte virker pensum mer overkommelig når det er skrevet ned på papir, spredd utover passende dager. Psykologspesialist Øystein Sandven gir oss noen gode råd på tampen:

– Det er viktig at pauser i forberedingstiden faktisk er pauser der man får tenkt på helt andre ting før man setter seg ned med stoffet på ny.

Når alt kommer til alt er eksamen veldig simpel: Du går inn i lokalet, du gjør en oppgave, du går hjem.


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑