Aktuelt

Published on November 20th, 2014 | by Helle Malene Bendiksen

0

FRA HJEMMEVÆRENDE FIREBARNSMOR TIL PLATTFORMSJEF

I denne utgaven av MATNATPRAT er temaet ”women in science”. I den forbindelse har vi vært så heldige å få et intervju med en ambisiøs og beundringsverdig kvinne i en bransje hvor de fleste lederstillinger er tildelt menn. Berit M. Birkeland (54) er gift, bosatt i Stavanger og mor til fire barn som alle er ferdige på videregående. I voksen alder bestemte hun seg for å ta utdannelse som sivilingeniør i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger, og etter endt studium har hun hatt en strålende karriere i Statoil.

Hvorfor valgte du å studere som du gjorde?
Før jeg fikk barn jobbet jeg noen år med regnskap. Etter 5 år hjemme med små barn var det på tide å komme i gang igjen. Jeg ønsket da en utdannelse som kunne gjøre meg i stand til å bestemme selv hvor langt jeg ville nå i jobben, uten å begrenses av manglende kompetanse. Flere av vennene mine jobbet i oljeindustrien, og tanken på å ta en utdannelse som ikke lå i kortene, trigget meg. Jeg tenkte at de jeg kjente med denne type utdannelse var ”folk som meg” – og derfor kunne jeg også klare det! En annen ting som også ble viktig for meg etter at jeg ble mor, var det å kunne være et godt forbilde for barna mine. Gjennom å ta en god utdannelse, og senere hevde meg i en mannsdominert bransje, mener jeg at jeg har vært et godt forbilde.

Hvordan var det å komme ut i arbeidslivet?
Etter siste året på bachelor fikk jeg sommerjobb hos Statoil. Jeg skrev også masteroppgaven hos dem, og jeg kjente dermed til selskapet da jeg etter fullført studium fikk fast stilling hos Statoil. Det at jeg hadde vært i jobb før jeg fikk barn, gjorde at selve arbeidslivet også var kjent. Det nye var det å være nyutdannet i en alder av 36 år! Jeg følte at dette ga meg ”mindre tid”, siden de andre nyutdannede var så mye yngre, men til gjengjeld var jeg mer moden. Jeg tenkte raskt at jeg selv måtte ta ansvar for min egen fremdrift i karrieren, og at jeg ikke kunne gå rundt som ”flink pike” og vente på at noen skulle oppdage meg. Jeg utførte ting på best mulig måte, jobbet mye, var opptatt av å ha interessante arbeidsoppgaver og av å gjøre en karriere.

”Jeg tenkte raskt at jeg selv måtte ta ansvar for min egen fremdrift i karrieren”

Når det kommer til stillingene du har hatt – har du vært målbevisst, eller har det vært snakk om tilfeldigheter?
Jeg har vært målbevisst i forhold til at jeg ønsket å satse og at jeg ville gripe mulighetene som dukket opp. Jeg opplevde at det å være en bestemt kvinne i godt voksen alder var til god hjelp de første årene etter endt utdannelse. Etter at jeg hadde jobbet flere år som oppgaveleder uten personallederansvar, gjorde jeg det tydelig for bedriften at jeg ønsket å jobbe som leder i en operasjonell stilling, og ba om en slik mulighet offshore. Det endte med at jeg fikk en stilling som drifts- og vedlikeholdsleder på en oljeplattform, hvor jeg ledet en stor gruppe ansatte med ulike stillinger, for eksempel elektrikere, automatikere, prosessoperatører, mekanikere og IT-teknikere. 97% av alle disse, både i faggruppene og i ledergruppen, var menn.

Hvor gikk veien videre etter dette?
Senere fikk jeg muligheten til å videreutdanne meg til plattformsjef. Jeg måtte ta flere kurs, da man i tillegg til å være ”fabrikkleder” må kunne fungere som beredskapsleder. Etter at kursene var tatt, jobbet jeg som plattformsjef i Nordsjøen i 3 år – og dette var en superkjekk jobb! De aller fleste plattformsjefer er menn, men det er heldigvis også noen kvinner. Det beste med en slik jobb er at man får samarbeide med så utrolig mange forskjellige mennesker med ulik bakgrunn – både når det gjelder hva man jobber med og hvor man kommer fra. Jobben handlet om å løse problemstillinger i et team, hvor teamet jobber og bor tett sammen 14 dager i strekk. Etter to uker på jobb hadde resten av teamet og jeg 4 uker fri, hvor oppgavene ble overtatt av neste team. Dette gjorde at en var nødt til å ha et godt forhold til de andre teamene også, ikke bare sitt eget.

Etter 3 år som plattformsjef hadde jeg lyst til å jobbe på land. Jeg fikk en spennende stilling som leder for en teknisk avdeling med ansvar for plattformer i Nordsjøen. Her var jeg leder for rundt 30 ingeniører innenfor ulike felt. De fleste var sivilingeniører og noen hadde doktorgrad, så dette var en veldig faglig sterk gruppe. Gruppen var annerledes enn den jeg tidligere hadde jobbet med på plattformen, og det tekniske var nå viktigere enn det operative. Selv om kvinneandelen i den tekniske avdelingen fortsatt ikke var så høy, var det rundt 40% kvinner i ledergruppen – noe som var veldig kjekt. I dag er jeg produksjonssjef for en plattform i drift. Jobben er på fastlandet, og jeg leder en gruppe som består av både plattformsjefer og operasjonsledere.

Var karriere et viktig tema da du vokste opp?
Ja, utdannelse var viktig. Min far var utdannet siviløkonom og min mor hadde gått på gymnaset, noe som ikke var en selvfølge på den tiden. Det var derfor en klar forventning om at jeg og mine brødre skulle være ”flinke på skolen”. Jeg var den eneste jenta i en søskenflokk på fire, og det var forventet at guttene skulle gå videregående som i dag ville gitt studiekompetanse. Som jente ble jeg rådet til å gå det som den gang het ”økonomisk gymnas”, hvor jeg kunne gå rett ut i en kontorjobb etter skolen. Jeg ble derimot ikke oppmuntret til å studere videre.

 ”Kanskje vi må bli flinkere til å hoppe, selv om vi ikke vet hvordan nedslaget blir?”

Hva betyr suksess for deg?
Jobbmessig betyr suksess å innta stillinger som jeg har lyst på, og å klare det som jeg begir meg ut på. Når jeg sier ”klare”, mener jeg å oppleve at jeg mestrer jobben. Det trenger ikke bety at jeg får til alt, eller at jeg ikke har mer å lære. Det handler heller om at jeg som leder har oversikt, evne til å prioritere, evne til å bruke ressursene rundt meg og det å ta ansvar for resultatet. Mestring har hele tiden vært en drivkraft og et suksesskriterium. Noen ganger lurer jeg på om vi kvinner legger for mye vekt på mestringsdelen for å føle at vi oppnår suksess, enn dem vi gjerne sammenligner oss med (red: menn). Vi har et behov for å vite at ”dette kan jeg”, før vi tør å prøve… Kanskje vi må bli flinkere til å hoppe, selv om vi ikke vet hvordan nedslaget blir?

Har du hatt noen utfordringer som kvinnelig leder?
Jeg har flere ganger kjent på det å være en kvinnelig leder, både på godt og vondt – slik jeg også regner med at mannlige ledere gjør. Utfordringene relaterer seg nok i hovedsak til det å være minoriteten i et arbeidsmiljø, i mitt tilfelle som plattformsjef i et mannsdominert miljø. Jeg har likevel ikke opplevd dette som negativt. Det er imidlertid slik at vi kvinnelige ledere er avhengige av å være tydelige, være tøffe nok til å overse, ikke bry oss om at noen mener det bør være et tema at man er kvinne, og det å tørre å stå opp for det man mener. Det er i mine øyne viktigere med hvilke personlige egenskaper man har, enn hvilket kjønn man er.

Har du noen spesifikke mål for videre karriere?
Jeg er nå 54 år og har et mål om videre å kunne inneha jobber der jeg kan lære nye ting, bli kjent med nye folk og nye problemstillinger. Jeg ønsker å bruke kunnskapen jeg har opparbeidet meg, både om industrien og ledelse, og stadig å utvikle meg. Fremover vil utfordringen bli å kombinere disse tingene med en jobb som ikke krever for mye av verken meg eller min fritid, altså å finne en balansegang.

”Det du får til baserer seg på at du VIL, og at du er villig til å jobbe hardt for det”

Hvilke råd kan du gi til nåværende studenter?
Mitt råd er først og fremst at du må stole på deg selv. Det du får til baserer seg på at du VIL, og at du er villig til å jobbe hardt for det. ”Medfødte” ferdigheter er sjelden det som får deg opp og fram over lengre tid, men heller viljen. En bør heller aldri bruke det at man er kvinne som noe argument. Velg gjerne utradisjonelt – det å være minoritet kan gi styrke i forskjellige sammenhenger. Du trenger ikke spesialbehandling for at du som kvinne eller småbarnsmor samtidig skal kunne være suksessfull i jobben din. Du må likevel ikke vær redd for å ta i bruk ordningene som finnes på arbeidsplassen din, slik at du kan prestere på best mulig måte på jobb. Til slutt vil jeg bare si at det er mange som tror at det å le og smile på jobb kan vitne om mangel på seriøsitet – gå ikke i denne fella. Og ikke tro at noen fortjener mer makt enn deg – TA ROMMET!

 


 


About the Author



Back to Top ↑