Forside

Published on March 11th, 2015 | by Anonym petroleumsstudent

ENDELIG ER OLJESTUDENTENE BEKYMRET FOR FRAMTIDA

Denne nyhetskommentaren ble først trykket i NTNU sin studentavis Under Dusken #01/2015

 

– Det kraftige fallet i oljeprisen presser flere studenter til å revurdere en framtid innenfor petroleumsindustrien. Dette er på sin plass, men ikke på grunn av oljeprisfallet.

Studenter utdannet ved NTNU strømmer til petroleumsindustrien etter

endt utdanning, til tross for en overhengende klimakrise som har bred vitenskapelig støtte. I følge en undersøkelse gjennomført av Universum i 2013 anser ingeniørstudenter Statoil som sin drømmearbeidsgiver. Etter at FNs siste klimarapport ble publisert i fjor høst, burde det ikke være noen tvil om klimakrisens alvor, og studenter, ledere og forskere ved NTNU er en del av problemet. Studenter understøtter denne utviklingen ved å velge petroleumsfag og en framtid i oljeindustrien. Samtidig er det viet lite mostand til at NTNU og SiT investerer i oljeselskaper, og det er heller ikke satt mange spørsmålstegn ved NTNUs økonomiske avhengighet av Statoil. I fjorårets innflytelsesrike bok This Changes Everything tegner forfatter Naomi Klein et optimistisk bilde av sosialdemokratiet som et lyspunkt i møte med de ovenstående problemene.

Danmark og Sverige får ros, mens Norge blir referert til som et sosialdemokratisk unntak hva gjelder klimaarbeid.

Universiteter har et særskilt samfunnsoppdrag, men NTNU har hittil ikke vist seg villig til å påta seg dette ansvaret, og studenter støtter opp under oljeindustrien. Vi ser antydninger til en mulig endring i NTNUs innstilling, om enn saktegående. Det er et steg i riktig retning at NTNU i desember tok opp til debatt den forskningsetiske rapporten produsert av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (Nent). Rapporten ble produsert etter forespørsel fra Universitetet i Bergen, og peker på at det kan være forskningsetisk uansvarlig å drive petroleumsforsking som kan hindre FNs fastsatte klimamål. Når universitetet nå har vist tegn til initiativ, må studenter følge opp dette ved å presse fram en storstilt miljøsatsing. Dette innebærer å prioritere grønn forskning og kutte ned på forskning som støtter opp under ikke-fornybar industri.

NTNUs avtale med Statoil, verdt 310 millioner, bekrefter ansvarsfraskrivelsen. Til tross for langvarig grønnvasking er det lett å spore et aggressivt Statoil på jakt etter olje i Arktis og engasjert i et bredt kritisert tjæresandprosjekt i Canada. Statoil har skapt en myte om at norsk olje er så ren at verden trenger den. Det er riktig at utslippene fra norsk oljevirksomhet er omtrent tre prosent lavere enn gjennomsnittet. Men Statoil er også representert på en liste publisert av journalen Climate Change over de selskapene som bidrar til mest utslipp. Selskapet er også ansvarlig for at 4,4 millioner liter olje

ble lekket ut ved plattformen Statfjord A i 2007. Løsningen på problemet ligger ikke i å gjøre klimafiendtlig aktivitet mindre skadelig. NTNU utdanner svært dyktige petroleumsingeniører. I følge en undersøkelse gjort av Tekna mener 75 prosent av medlemmene at de er kvalifiserte til å jobbe innen fornybar industri. Til en nødvendig omstillingsprosess er det behov for ekspertisen deres i en offensiv havvind-satsing. Verden trenger bare norsk klimaekspertise som kan gjøre en forskjell, ikke en som bare kan bli betraktet som det minst verste alternativet.

Globalt sett er det på en side ikke rimelig å anta at en norsk satsing på ikke-fornybare energikilder vil utgjøre en forskjell. De globale utslippene er enorme, og norsk oljeindustri skryter av å være den minst miljøfiendtlige. Likevel, dersom Norges internasjonale satsing på menneskerettigheter blir begrunnet med at vi kan ha en påvirkning, vil det være nærliggende å anta at vi kan ha en innvirkning også når det gjelder klimaspørsmålet. Det er studenter som er framtiden, og skal klimautfordringene møtes må norske studenter gå i front.

 

 

Svarartikkel fra Petroleumsstudent på Universitet i Bergen, publisert i Dusken Utgave 27-10 januar 2015:

Verden trenger norsk petroleumskompetanse
– Sannheten er at vi i dag fortsatt er avhengige av olje for å dekke verdens energibehov. Byttet til fornybar energi skjer ikke over natten. Petroleumsstudenter ser ikke på seg selv som helgener, en kan brukes til mye samfunnsnyttig og ikke bare innenfor oljeindustrien, mener en petroleumsstudent fra Bergen.

En vanlig tankegang blant folk flest er at en som studerer til å bli petroleumsingeniør ikke bryr seg om miljøet og fornybare energikilder. Enten det er økonomisk motivasjon eller interesse for å jobbe offshore, er det ingen hemmelighet at mange studenter som velger petroleumsfaget kanskje ikke anser seg selv som en helgen.

Likevel lever vi med den realiteten at verden i dag er totalt avhengig av olje. Hvis oljeproduksjonen hadde stoppet i dag, hadde det vært katastrofalt. De som anser seg mer som helgener, og som ser dømmende på petroleumsstudenter, tenker ofte ikke så realistisk over utfordringen av å gjøre verden mindre avhengig av olje på lang sikt. Å slutte å bruke olje er en prosess som kommer til å ta lang tid. Sannsynligvis lengre tid enn det tar før oljen tar slutt. Hvorfor ikke bruke mer ressurser på å forske mer på oljeindustrien for å gjøre den så effektiv og lite forurensende som mulig før vi gir den opp helt? Heller gjøre overgangen litt glattere enn å plutselig stoppe denne gode utviklingen i lys av drømmen om en bærekraftig verden. Dette er lettere sagt enn gjort.

Forurensning fra oljesøl er et av de store miljøproblemene i dag og et problem som mange av oss nordmenn hører, leser eller ser på nyhetene, mens vi tenker ”å nei, så forferdelig!” før vi raskt skifter kanal til favorittrealityprogrammet vårt på tv3, uten å tenke noe særlig over hvilke katastrofale følger dette har. Oljesøl er den mest umiddelbare forurensingen som skjer på grunn av en direkte feil gjort av mennesker. Feil som faktisk kunne blitt unngått. Oljesøl kan ødelegge store områder og økosystemer i tiår fremover. Det er nettopp derfor helt urealistisk og feil av Nent å si at det er ”forskningsetisk uansvarlig” å drive med petroleumsforskning. Norge utdanner noen av verdens mest kompetente petroleumsingeniører. Hvorfor vil vi ikke da fortsette med dette? Vil vi ikke spre vår kompetanse til resten av verden og få norske petroleumsingeniører på den internasjonale arenaen?

Skepsisen til å studere petroleum ble ytterligere forsterket da nedgangen i oljeindustrien gikk fra snakk til virkelighet. Studenter ble mer skeptiske til petroleumsfag da de fikk høre at det kunne bli vanskeligere å få jobb i fremtiden. Potensielle petroleumsstudenter har vært så bortskjemte at når de hører nyheten om at de kanskje ikke får jobb før de er ferdig med studiet, vil de studere noe annet. Sannheten er at petroleum fortsatt er et av studiene hvor du mest sannsynlig får deg jobb ganske raskt. Enten det er under studiet eller et par år etterpå, går nok de fleste i arbeid etterhvert. Og ikke nødvendigvis bare i oljeindustrien slik som Teknas undersøkelse om kompetansen til petrostudenter hevder. Oljeindustrien er svært dynamisk og olje fortsatt en svært stor del av verden i dag. Oljeprisen stiger og synker. Mange tenker kanskje at vi er i en dårlig periode nå, men det er bare sett i sammenheng med den enorme oppturen som har vært siste årene. Vi har rett og slett blitt bortskjemte. Det betyr ikke at det ikke finnes noen fremtid for petroleumsstudenter. Det er en grunn til at de store oljeselskapene fortsetter å investere store summer. De vet at det er svært uforutsigbart og har ingen planer om å gi opp enda. Allerede i begynnelsen av februar i år stod det en artikkel i Dagens Næringsliv om en kraftig økning i oljeprisen.

Når det kommer til skepsisen blant de som tror at en grad i petroleumsingeniør blir ubrukelig i fremtiden, så kan vel de fleste av oss nok raskt nevne minst tre studieretninger som er langt mer ubrukelige fra toppen av hodet. Ta for eksempel kunsthistorie. De fleste som velger denne retningen går nok kanskje inn på skolen med viten om at de fleste av klassekameratene mest sannsynlig ikke får en jobb som er relevant til studiet. Likevel velger de denne retningen fordi de er interesserte i det, noe de selvfølgelig skal få lov til å gjøre.

Petroleumsstudenter har også en interesse for faget. Vi er ikke bare hjernevaskede fremtidige droner for Statoil. For mange handler studiet om å få være med på det som skapte velferdsnorge vi kjenner i dag. Samtidig vil vi bidra til å utvinne olje på en renere måte og utnytte den bedre. Det er viktig å spre denne kompetansen til resten av verden. Hvorfor skal vi være redde for å fortsette den gode utviklingen av kompetente norske oljeingeniører når vi er noen av verdens beste på feltet?


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑