Vitenskap

Published on March 19th, 2015 | by Anja Lindgaard Molnes

EN REISE I KOSMOS MED KNUT JØRGEN RØED ØDEGAARD

Knut Jørgen Røed Ødegaard (48) er et navn som de fleste nordmenn kjenner godt. Vi forbinder det med en svært entusiastisk og lidenskapelig vitenskapsmann, med en særlig forkjærlighet for alt som foregår ute i det store kosmos.

Astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegaard har gjort seg svært bemerket i norsk media de siste årene, og er kanskje den mest profilerte vitenskaps- mannen vi kjenner her til lands. Det er kanskje ikke så rart, da hans brennende interesse for astronomi og smittende entusiasme har lykkes i å engasjere et helt vitenskaps-Norge. MatNatPrat var heldige som fikk mulighet til å møte ham på Cafe Opera for å slå av en liten vitenskapelig prat.

Nysgjerrige foreldre
Ødegaard hadde sitt første møte med universet 6. mai 1966, og har vært interessert i vitenskap så lenge han kan huske.
– Jeg hadde veldig naturinteresserte og nysgjerrige foreldre som økte interessen min for alt som hadde med naturvitenskap å gjøre. De tok meg med på veldig mye spennende – og viste meg stjernehimmelen, forteller Ødegaard.

Den engasjerte astrofysikeren er usikker på nøyaktig hva det var som vekket hans enorme inter- esse for vitenskap, og forteller at han akkurat er tre måneder for ung til å huske månelandingen.
– Det er nok vær og vind, som stormer og lynnedslag i nærheten av der jeg bodde, som først gjorde at jeg ble så nysgjerrig på naturen.

Tidlig målrettet
Det råder ingen tvil om Øde- gaards grenseløse vitenskapsinteresse, og allerede i starten av ungdomsskolen var Ødegaard fast bestemt på at hans karriere skulle dreie i retning av astronomiens verden.
– Jeg var veldig interessert i verdensrommet, og spesielt noen fenomener kunne jeg ikke få nok informasjon om. Jeg var derfor helt sikker på at jeg skulle studere astrofysikk på Blindern, smiler Ødegaard.

0009052

Foto: Stefan Kjørsvik, Flink Media AS

Formidling av astronomiske begivenheter
Ødegaard hadde allerede i 8. klasse vært på besøk på Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo, hvor han tok hovedfageksamen flere år senere. Han arbeidet etterpå som formidler for instituttet, og senere som daglig leder for Solobservatoriet på Harestua. Han har også vært leder for Norsk Astronomisk selskap, og har i tillegg vært ansatt ved Naturfagsenteret ved UiO. I tillegg har han ledet en rekke formidlingsarrangementer i forbindelse med ulike astronomiske begivenheter, og arbeider for tiden frilans.

Ødegaard er gift med forfatter og meteorittleter Anne Mette Sannes, og sammen holder stjerneparet foredrag, astroshow, skriver artikler, formidler astronomi i media og jobber aktivt med meteorittleting og krysspeiling av observerte meteorittfall.
– Vi vil også snart være aktuelle med et stort bokprosjekt, røper Ødegaard.

Første i verden som tok på meteoritt
Det er nesten vanskelig å tro at det kan være rom for mer vitenskapelig interesse utover astrofysikk i den energiske Ødegaard. Det viser seg imidlertid at hans interesse strekker seg helt fra den store stjernehimmelen til de minste insekter.
– Jeg har alltid vært veldig interessert i meteorologi, i tillegg til entomologi (insekter), men ikke på et vitenskapelig nivå.

Han forteller også at han er interessert i geologi, som også kan knyttes til verdensrommet – blant annet i form av meteoritter.
– Anne Mette og jeg har vært involvert i leting etter meteorittfall de siste årene. I 2006 var Anne Mette faktisk den første i verden som tok på en meteoritt!

Finnes det liv der ute?
Vitenskapen byr på mange store spørsmål og mysterier. Selv om vi har klart å besvare mange av dem opp gjennom årenes løp, er det fortsatt mange som har forblitt ubesvarte. Samtidig dukker det også opp nye spørsmål etter hvert som kunnskapen om og forståelsen av universet blir større.
– Det aller største spørsmålet synes jeg er om det finnes liv andre steder. Både liv generelt, og ikke minst intelligent liv. Det er et spørsmål som opptar veldig mange forskere i våre dager, og det har så stor betydning for vårt syn på oss selv; både å finne ut hvordan andre livsformer ser ut, og å kunne kommunisere med dem vil forandre vår verden drastisk, forteller Ødegaard.

Ødegaard har tidligere uttalt at han tror vi vil oppnå kontakt med ekstraterrestrisk liv innen år 2025.
– Sannheten er at vi i prinsippet kan oppnå kontakt i morgen, men det betyr ikke at det kommer til å skje i morgen av den grunn. Dette kommer veldig an på om vi har flaks, og om vi leter på riktige planeter.

– Vi finner stadig flere planeter rundt andre stjerner, og hvis disse planetene passerer foran moderstjernen sin vil litt av lyset passere gjennom planetens atmosfære. Vi kan dermed analysere dette lyset og finne atmosfærens sammensetning. Er det for eksempel store mengder oksygen, vet vi at det kan finnes liv der på grunn av fotosyntese, forklarer Ødegaard.

– Vi er også veldig interessert i å finne ut hvordan verden egentlig er sammensatt. Rundt 96 % av det som finnes der ute er i en ukjent form for oss – som mørk materie og mørk energi. Og det er våre dagers, ikke bare største astronomiske mysterier, men også største vitenskapelige mysterier.

Venuspassasjen – helt magisk!
Selv om Ødegaard ikke husker den store månelandingen med Apollo 11 i 1969, har han bevitnet en rekke spektakulære astronomiske begivenheter opp gjennom årene, og det er særlig en hendelse som skiller seg ut.
– Det har vært ganske mye som har skjedd de siste årene, men jeg tror jeg vil trekke fram Venuspassasjene i 2004 og 2012 som de største hendelsene jeg har opplevd, forteller Ødegaard.

En venuspassasje oppstår når Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus kan observeres fra jorden som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven. Det er det samme som skjer ved en solformørkelse når månen passerer mellom solen og jorden, men Venus oppleves relativt liten fra jorden og vil derfor knapt blokkere solen.
– Det var helt magisk å se! Venuspassasjer er av svært stor historisk betydning og det var utrolig spesielt å oppleve. I tillegg er dette noe vi kommer aldri til å oppleve det igjen – den neste er i 2117. Det var også spesielt å vite at da vi fikk se Venuspassasjen for første gang i 2004, var det ingen mennesker i live på jorden i dag som hadde sett det før. Det er få ting du kan si det om.

Gammaglimt – det mest spektakulære fenomenet
En astrofysiker vil være vitne til mange storslåtte og majestetiske syn i løpet av sin levetid, som folk flest bare kan drømme om. Mesteparten av de virkelig store astronomiske hendelser inntreffer relativt sjelden, men det spesielle fenomenet Ødegaard finner mest spennende og interessant av dem alle er et som inntreffer daglig.
– Det mest spektakulære fenomenet er noe som kalles gammaglimt. Gammaglimt var et mysterium helt fra 1967, og først 30 år senere begynte man å ane hva dette kunne være. Da fant man ut at det er de voldsomste eksplosjonene i universet, og at det er enkeltstjerner som eksploderer slik at det skinner like kraftig som hele resten av universet til sammen.

Gammaglimt er de sterkeste elektromagnetiske utbruddene som er kjent i universet i dag, og glimtene kan vare fra ti millisekund og opp til flere minutter. Observasjoner tyder på at gammaglimt opptrer når en type svært masserike stjerner har brukt opp brennstoffet i kjernen og dermed kollapser på grunn av tyngdekreftene.
– Dette er noe forskere observerer en til to ganger i døgnet i form av et langvarig glimt. Og ute i verdensrommet et sted blir det samtidig født et sort hull, sier Ødegaard.

Solformørkelsen
20. mars i år vil vi kunne bevitne den største solformørkelsen i landet siden 1954. På fastlandet vil månen dekke 89 – 95 % av solskiven, mens på Svalbard og Nordpolen vil solformørkelsen være total.
– Denne solformørkelsen er det siste fenomenet i en rekke som begynte i 2010. Fra 2010 til 2015 har det vært en lang serie med fenomener som solformør- kelser, måneformørkelser og Venuspassasje, og nå kommer knallfinalen med denne solformørkelsen 20. mars.

NASAeclipse_med

Foto: NASA

Som de fleste sikkert er klar over, inntreffer en solformørkelse når månen passerer mellom solen og jorden, og månen delvis eller fullstendig blokkerer solen. Solformørkelser kan kun forekomme når månen er i kon- junksjon (nymåne) og når solen, månen og jorden er i en rettlinjet konfigurasjon som innen astronomien kalles syzygy.

Ved en total solformørkelse, som er den sjeldneste av de fire ulike typene solformørkelser vi skiller mellom, vil solskiven fullstendig dekkes av månen. Månen vil da ses som en sort flekk på himmelen, og solens korona, som ellers er for svak til å kunne ses, vil bli synlig som en lysende ring.

Årsaken til at solformørkelser så sjeldent inntreffer, er at månens bane både er elliptisk og skrå relativt til jordbanen. Hadde månen befunnet seg nærmere jorden og samtidig hatt en sirkulær bane i samme plan som jordbanen, ville vi sett langt flere solformørkelser.

VISSTE DU AT…
Det er et bemerkelsesverdig tilfelle at solen befinner seg omtrent 400 ganger lenger borte fra jorden enn månen, og at solen i tillegg har en diameter som er rundt 400 ganger større enn månens. Fra jorden vil derfor solen og månen se ut til å være av samme størrelse, og dette er årsaken til at totale solformørkelser kan ses fra jorden.

Forberedelser
Ødegaard har stått sentralt i planleggingen og gjennomføringen av en rekke astronomirelaterte arrangementer de senere årene, slik som arrangementene i forbindelse med Venuspassasjen i 2004 og solformørkelsen i 2003. Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at han også er svært involvert i forberedelser i forbindelse med den kommende solformørkelsen.
– Sammen med Anne Mette har jeg laget nettsider og prøvd å informere om solformørkelsen, og har også i lengre tid distribuert solformørkelsesbriller slik at folk skal få oppleve solformørkelsen skikkelig, forteller astrofysikeren.

Største siden 1954
Solskiven vil bli formørket med 89 – 95 % i hele landet, avhengig av hvor i landet man befinner seg. På Svalbard vil solformørkelsen være total, noe som er en svært sjelden begivenhet. Ødegaard skal imidlertid ikke til Svalbard, da han mener at det blir for smalt å kun fokusere på Svalbard når hele landet vil oppleve den største formørkelsen siden 1954.

– Vi skal heller prøve å formidle om solformørkelsen her på fastlandet. Det er en ting at det er total solformørkelse på Svalbard, men det er ikke så mange som får oppleve det. Men det er veldig viktig at hele Norge får oppleve den gigantformørkelsen som skjer her, for den blir virkelig svær over hele landet.

Svalbard, sammen med Færøyene, er det eneste bebodde stedet i verden det vil være mulig å oppleve solformørkelsen fra, og der vil solformørkelsen være total i 2,5 minutter.

500,000 – års hendelse
Totale solformørkelser er bare synlig langs et bånd som typisk er 100-200 kilometer bredt, som kalles totalitetssonen. Totalitetssonen vil starte vest i Atlanterhavet og bevege seg østover via Færøyene og deretter nordover gjennom Norskehavet. Deretter vil den fortsette over Svalbard og videre til Nordpolen med en gjennomsnittshastighet på 4200 km/t. Det er fordi Norge ligger så nær totalitetssonen at hele landet vil få oppleve solformørkelsen i så stor grad. Når totalitetssonen når Nordpolen, inntreffer en om mulig enda sjeldnere og spektakulær begivenhet.
– 20. mars er vårjevndøgn; på Nordpolen kommer solen denne dagen den dagen til syne i horisonten etter et halvt års vintermørke. Det at solen blir formørket idet den er i ferd med å komme til syne er en 500.000- års hendelse! forteller Ødegaard enthusiastisk.

I gjennomsnitt kan det gå et par hundre år mellom hver gang et bestemt sted på kloden får oppleve en total solformørkelse, og noen ganger går det 300-400 år mellom hendelsene.

HVORDAN OPPLEVE SOLFORMØRKELSEN?
Solformørkelsesbriller gjør at du trygt og behagelig kan følge solformørkelsen 20. mars 2015. Dette er spesielle briller som gjør at du kan se rett på So- len, men helst bare i korte stunder av gangen. For de fleste vil dette være den beste måten å følge formørkelsen på.

Man kan få tak i briller på www.astrobutikken.no .

Solformørkelsen i Bergen
I Bergen vil solformørkelsen starte kl 09.43.10, være på sitt maksimum kl 10.48.56, og kl 11.57.02 vil den være over. Hvordan solformørkelsen vil oppleves avhenger veldig av lokale værforhold.
– Er det overskyet, vil man oppleve at det gradvis blir mørkere og mørkere, og at det midt på dagen er veldig mye mørkere enn det vanligvis er. Hvis det er fint vær vil du se at himmelen blir mørkere, og så blir det et merkelig stikkende lys, og alt i naturen blir metallfarget. Dette skyldes at lyset i stadig større grad kommer fra koronaen, som er metallfarget og har en temperatur på flere millioner grader. Den sender derfor ut et lys som er veldig forskjellig fra det resten av solen sender ut. Så selv om solformørkelsen ikke er total slik at vi kan se koronaen, vil vi fortsatt få mye lys fra koronaen, forklarer Ødegaard.

bergendag_720

Slik vil solformørkelsen oppleves i Bergen uten formørkelsesbriller.                                              Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Koronaen er det ytterste laget i solens atmosfære. Denne ses som en blåhvit strålekrans med utstrekning på flere solradier, og er bare synlig ved totale solformørkelser. Ødegaard synes koronaen er det desidert mest fascinerende med solformørkelser.
– Når du ser de suverent største himmellegemene på vår himmel bevege seg i forhold til hverandre føler du at her er det dramatikk, og du føler at du er en del av verdensrommet!

Mer spennende i vente
Selv om solformørkelsen setter et lite punktum, eller komma, i en serie av store astronomiske begivenheter for denne gang er det fortsatt mye spennende i vente. Til tross for at den neste store begivenheten er menneskeskapt, er det ikke mindre grunn til å glede seg.
– 14. juli passerer romsonden New Horizons forbi Pluto, og da får vi for første gang nærbilder av denne dvergplaneten. Dette er noe vi har ventet med lengsel og smerte på i veldig mange år, for det er det siste store himmellegemet som vi har kjent lenge i vårt solsystem og som ikke har blitt fotografert på nært hold.

Romsonden ble sendt opp i 2006, og har brukt ni år på å komme fram til Pluto.
– Pluto er en type såkalt kuiperbeltobjekt, som er en type objekt vi aldri har sett på nært hold. Derfor er vi ekstremt spente på å se disse bildene, smiler Ødegaard.

Og dette er heldigvis ikke det eneste vi har å se fram til i 2015.
– 28. september er det total måneformørkelse, så det er mye som skjer framover, avslutter Ødegaard.

 

Du kan lese mer om solformørkelsen på www.svalbard2015.no

Tags: , , , , , , , , , ,


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑