Aktuelt

Published on April 21st, 2015 | by Henriette Aartun

ALDER: 69, JOBBSØKNADER SENDT:0

Dag Helland har jobbet i kreftforeningen, som professor på Universitetet i Bergen og drevet mye med forskning, blant annet på Harvard University, uten å søke på en eneste stilling. Den tidligere instituttlederen for Molekylærbiologisk institutt (MBI) ved UiB skylder dette på at han har vært fagorientert fremfor å være karriereorientert.

”Dersom jeg skulle angret på noe, ville det nok vært at instituttet fortsatt ikke har fått økt lærerandelen,” sier Helland. Lærerveksten har uteblitt på tross av at flere undervisere var et av kriteriene for at MBI skulle flytte fra Haukeland under Medisinsk- odontologisk fakultet til Nygård og Matematisk og naturvitenskapelig fakultet.

”Det påvirker dessverre studentene i den forstand at det er flere fag de ikke får tatt,” fortsetter Helland.

Både immunologi, som Helland i en lengre periode selv underviste i, og virologi, som han startet opp mens han fortsatt bodde i Boston, er fag studenter ved MatNat ikke lenger kan velge.

Likevel er den tidligere instituttlederen en fornøyd mann. Helland påpeker at hans egen studietid på Preklinikken på Årstadvollen – der biomedisinske fag holdt til tidligere – var fin og veldig lærerik. Han har likevel tro på at studieløpet i molekylærbiologi er bedre strukturert i dag enn før:

”Det kan virke som om de var redde for at vi skulle gå glipp av noe,” sier Helland om studieopplegget. I tillegg til mye kjemi hadde de en del fysikk og litt biologi. Deler av alle de naturfaglige feltene var dekket og det var lite rom for å velge fag selv. Dette gjorde også at Helland ikke fikk prøvd seg i en biologisk lab før han startet med hovedfag.

”Å komme inn på laboratoriet tidlig i studiet er essensielt da det er der studenter både får en vitenskapelig forståelse av bakgrunnen for kunnskapen de lærer i teoretiske fag, og der de finner ut hvorvidt de egentlig liker faget eller ikke,” mener Helland. I studieløpet til molekylærbiologi ved UiB er det i dag to obligatoriske laboratoriefag allerede i fjerde semester.

Da Helland selv startet med molekylærbiologiske laboratoriefag som hovedfagstudent, gikk det for alvor opp for ham hvor stor rolle medstudenter kan ha for læringsprosessen. Ved å bli kjent med andre studenter, og da spesielt studenter som var kommet lenger i studieløpet enn Helland selv, kunne han få hjelp til oppgaver på et helt annet nivå enn fra en professor. Helland poengterer at studenter som har vært gjennom et fag som student selv, og dermed lært stoffet relativt nylig, gjerne forklarer det mer forståelig for andre studenter enn forelesere som kun jobber med å lære fra seg stoffet. I de emnene Helland selv er foreleser i ved UiB legger han godt opp til at studenter skal kunne diskutere og samarbeide. At han ikke hadde den samme nære studentkontakten før han var hovedfagsstudent kan delvis forklares ved at han allerede var gift og hadde familie da han startet studiene.

­”Hvis jeg ikke hadde hatt familie på den tiden hadde jeg nok aldri blitt ferdig med studiene,” ler Helland. Han var enormt interessert i å lære og fokuserte lite på karrieremuligheter, uten at det satte en stopper for dem.

Dag Hellands første jobb etter innlevert doktorgrad (dr. philos.) var i Kreftforeningen, der han forsket på reparasjon av og skader på arvestoff. Stillingen fikk han ved å svare ja da han ble spurt om overtakelse, enkelt og greit. Etter noen år fikk han muligheten til å flytte til USA og fortsette med forskningsarbeidet. Det var her han gikk over til å begynne å forske på HIV-viruset. Dette gjorde han i flere år ved Harvard University, hvor han fortsatte å jobbe da han – igjen – ble spurt om å starte i ny jobb. Denne gang for Universitetet i Bergen.

”At jeg fikk fortsette med forskningsarbeidet mitt i USA i noen år til var en av betingelsene for at jeg tok i mot professorjobben på UiB,” sier han. Jobbtilbudet fikk han etter å ha hatt møter med representanter fra UiB, blant mange andre.

Siden har Dag Helland forelest i flere fag, vært en viktig del av videreutvikling av utdanningen innenfor molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen, og blitt valgt som den første instituttlederen for Molekylærbiologisk institutt. Han innrømmer at det å være instituttleder har vært som et tveegget sverd med tanke på en forskningskarriere, men han setter stor nok pris på undervisningen til at det blir verdt det.

”Selvfølgelig finnes det jobber i industrien med bedre lønn, men jeg liker så godt å være med studentene,” forteller Helland. Han forklarer så at han liker å bli kritisert av studenter fordi han lærer noe av det, at han føler seg mentalt yngre ved å bruke såpass mye tid sammen med unge studenter, og at det ikke er å komme unna at undervisningsarbeid er utrolig givende.

Avslutningsvis anbefaler Helland likevel studenter å søke på stillinger de er interesserte i.

 

 


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑