Studentliv

Published on April 21st, 2015 | by Paul Jæger

HVORDAN LÆRER DU BEST?

Måten vi tar til oss kunnskap på er ofte lite effektiv og de fleste av oss glemmer nok mesteparten av det vi har lært etter en eksamen. Ifølge en ny forskingsrapport fra Harvard University of Psychology, kan de fleste studenter etter flere timer lesing, bare forvente seg å ta til seg en mindre brøkdel av det de har lest.

De typiske råden
”Å lære noe er ikke vanskelig.” Det er snakk om prosessen av å flytte informasjon fra der ute til her inne – fra en lærebok, en artikkel eller et noteark til inn i hjernen for egen nytte. Foreldre, lærere og andre eksperter er fulle av klingende fornuftige råd om hvordan vi lærer best: finn et bra sted å lese på og bruk det konsistent; konsentrer deg om et tema om gangen; les boken flere ganger; les jevnt gjennom semesteret og fokuser mer intensivt før eksamen. Men virker dette?

Alle har sin egen studieteknikk
Det viser seg at kunsten bak det å lære noe ikke er så enkel likevel. Gjennom semesteret leser vi og prøver å memorere, men finner gang på gang at mye av informasjonen bare ikke vil sette seg. Under presset før en eksamen eller før du skal presentere noe foran et publikum, gjør kunnskapen vi trodde vi hadde låst inne alt for ofte et forsvinningsnummer. Det hender til og med lærere, professorer og eksperter glemmer noe av det mest fundamentale i sitt eget felt uansett hvor mange ganger de har vært gjennom det.

Hvorfor glemmer vi så fort?
Å glemme noe følger et mønster. Etter 60 minutter skjer det et bratt frafall i oppbevaringen av informasjon. Med en gang etter du har lært noe, kan du innta store mengder informasjon, men hvis du ikke gjennomgår det innen 24 timer, kan det du ha lært erstattes med noe annet. Det er viktig å huske på at vi i dag blir overeksponert for informasjon hele tiden. Mobiler, PC, TV, aviser, magasiner og en overflod av reklame i alle retninger du ser, for å ikke glemme informasjonen vi får inn når vi snakker med en annen person, bidrar alle til å fylle opp hodene våre løpet av dagen. Hvis man ikke repeterer noe etter 24 timer vil det vi har lært ofte bli erstattet av ny informasjon. Forskerne har funnet at den beste tiden på døgnet å lese på er før du legger deg og rett etter du har våknet opp. Grunnen til dette er at når vi sover skiller hjernen ut kjemikalier som ”sementerer” minner.

Hvordan lærer hjernen best?
I hundrevis av år har det blitt sluppet ut intrikate journaler, artikler og psykologiske rapporter om hvordan mennesket lærer best, men som stort sett har vært ubrukelige. De siste 10 årene har forskere, ved å bruke virkemidler som nevroforskning og kognitiv psykologi, begynt å gi oppmerksomhet til hvordan hjernen faktisk lærer. Hva de har funnet var en stor overraskelse for mange: hjernen har sitt eget sett med regler på hvordan den lærer best mulig – og de ser absolutt ikke ut som folk flest kanskje ville tro. Fra disse reglene har forskerne gjort følgende konklusjoner som de mener er viktig for studenter å vite for å få et mer realistisk bilde av den reelle læringskurven:

  • Hvordan vi lærer former hva vi vet og hva vi kan få til. Vår kunnskap og våre evner er ikke bestemt av IQ eller noen form forhåndsbestemt intelligens, men av effektiviteten i læringsprosessen.
  • Alle kan lære mer effektivt og det handler om forståelse for det man leser og for hvordan din egen hjerne fungerer best. Alle har forskjellige måter å lære på. Å finne ut hvilken måte man lærer best på kan ofte ta tid og inneholde mye prøving og feiling. Ikke bli sittende fast i det samme mønsteret, men prøv alltid ut nye metoder.
  • Minnet av en tekst kommer ikke av hvor lenge eller hvor mange ganger du leser noe, men hvor bra du klarer å visualisere det du leser som en blidelig prosess.
  • Se på hjernen som en muskel som kan trenes. Man får mer ut av en kortere intens økt enn en lang økt med lite innsats.

En lenge ettertraktet læringsrevolusjon
Ifølge utdanningsforskere på Department of Psychology på Princeton University trenger vi en læringsrevolusjon, ikke bare på barneskolen, videregående og universitet, men også hjemme og på arbeidsplassen. Selv om det har blitt utviklet teorier og beviste forskningsrapporter for hvordan vi kan lære oss noe mest mulig effektivt, har fortsatt lite blitt satt i praksis. Mange av disse forsøkene går ut på å bruke mye mer tid på oppgaveeksempler og bruke video for å visualisere. Det hender for eksempel at en lærer filmer forelesningene sine og legger de ut på nettet slik at studentene kan gjennomgå forelesningen igjen. Likevel har det skjedd svært få forandringer på hvordan forelesninger foregår. Spesielt for oss som studerer realfag er det lett å falle ut under forelesning og sitte å bruke resten av timen på å prøve å forstå hva foreleseren snakker om. Det er mye snakk om hva fremtiden for utdanning kan se ut som. Noe som ikke er et lite problem fordi det bestemmer fremtiden til hvordan samfunnet oppdrar de neste generasjonene av forskere, leger og programmerere. Uavhengig om læreren bruker tavle eller smartboard eller om studentene bruker notatark eller iPad, forandrer det ikke systemet. Teknologien gjør bare det samme, men på en mer fancy måte.

Hvor står vi fast?
Dette er måten skolen alltid har fungert: en person som vet det som skal læres bort står foran studenter som ikke vet det slik at personen foran kan lære dem det. Problemet er at læreren forklarer disse tingene i riktig tempo for kanskje bare en liten del av studentene. Resten sitter enten å kjeder seg fordi de allerede kan det fra før eller sitter der evig fortapt fordi de mangler kunnskap de allerede skulle hatt. I slutten av timen, uansett om stoffet blir forstått, fortsetter pensumet nådeløst videre.

I en perfekt skole ville alle studentene hatt sin egen lærer slik som Aristoteles til Alexander den store, men hvis alle skal ha en Aristoteles dukker det opp problemer: For det første finnes det ikke nok mennesker for at dette skal fungere og selv om det hadde vært tilfellet så hadde det vært fryktelig dyrt. Selv om dette ikke hadde vært problemer så er kanskje ikke alle like flinke som Aristoteles til å lære bort. Teknologien begynner gradvis å løse disse problemene. Hvem trenger mennesker når internettet kan lære deg det du trenger? Likevel kommer vi da tilbake til at teknologien bare gjør de samme gamle tingene bare mer fancy. Heldigvis blir det stadig billigere og enklere å legge ut noe på nettet. Hvem som helst med et kamera, stykke papir og en tusj kan dra inn tusenvis av seere i måneden fra soverommet sitt til veldig lite kostnad. Dette løser problemet om kostnad og arbeidskraft, men etterlater oss med problemet om at alle ikke er Aristoteles. Det gjør for eksempel YouTube til et læringsbibliotek som kanskje ikke de fleste eksperter ville anbefalt.

I fremtiden mener forskere at utdanning vil bestå av dette: Digitale lærere til alle. Dataprogrammer som trekker fra steder som YouTube og tester studenter på hva de vet og tilpasser seg etter måten de lærer på over tid. Dette baserer seg på effektiviteten til ulike videoer og tester for å finne ut vitenskapelig, hva som fungerer best. Dette er ikke bare en fantasi blant forskere og det finnes allerede mange dataprogrammer som prøver seg på dette.

Khan Academy er en læringsnettsted startet av entreprenøren Salman Khan da han skulle lære søskenbarna sine calculus. Han var nødt til å reise mye så han lagde heller et par videoer som han la ut på YouTube. To ting skjedde: Tilbakemeldingen fra søskenbarna var at de faktisk foretrakk fetteren sin mer på video enn i person. De kunne da ta på pause, spole tilbake og høre på ting om igjen uten å føle at de kastet bort tiden hans. De kunne se på det når det passet dem og i sitt eget tempo. Khan så ingen grunn til å gjøre videoene private så det andre som skjedde var at folk begynte å snuble over dem på nettet. Han begynte å få tilbakemeldinger fra folk fra hele verden. En av de første kommentarene han fikk på videoen sin var ”I remember seeing all of this Matrix-text in class, and here I am saying: I know Kung fu!”. Videre ble Khan Academy opprettet og har i dag flere millioner brukere over hele verden og antall brukere stiger. Khan Academy lærer bort matte, fysikk, biologi og økonomi til universitetsstudenter, men gir også hjelpemidler og øvinger til lærere og forelesere slik at de kan forbedre seg. Mange lærere bruker faktisk videoene i klasserommet. Millioner av studenter verden over har begynt å droppe forelesninger for å heller finne seg en komfortabel leseplass og benytte seg av nettstedet. Bak nettsiden ligger det utrolig komplisert software som tester alt om hva studentene lærer seg; som effektiviteten til videoene, testene og forskjellige måter å spørre spørsmål på.

Hvilken studieteknikk er best?
Det kan virke som alle har sin egen geniale metode på hvordan de pugger mot en eksamen, mens selv sitter man der og lurer på om måten man gjør det på er riktig. Hvordan skal man finne sin egen måte mellom alle de utallige studiemetodene? Det kan ofte virke som hver gang du har funnet din måte å lese på, finner du plutselig en annen måte som virker bedre. Noen mener for eksempel at det beste er å lese på det samme stedet hele tiden for å få opprettholde konsentrasjonsnivået, mens andre mener at det er best å finne nye steder slik at du assosierer de forskjellige stedene med det du leser.

Er talent overvurdert?
En vanlig tankegang blant studenter er at noen bare er bedre enn andre i ulike fag. Matematikk er et typisk fag som spesielt mange vokser opp med tro at de bare er flinke eller dårlige på. Antagelser som dette stammer ofte helt fra barneskolen. For eksempel ved at en elev har glemt å gjøre en liten mattelekse og blir sittende uten å skjønne noe som helst i timen dagen etter. Det er da lett å gradvis få en forakt for faget og rett og slett tro man er dårlig i det. Elevens klassekamerat som faktisk gjorde leksen får skryt over hvor flink han har vært og får dermed en positiv tilknytning til emne. Det er det lett å få et urealistisk bilde av hva som blir sett på som talent. For mange som regnes talent for å bare være flink i noe, men som regel finner at de som virkelig er gode i noe, uansett hva, har ofret utallige timer til det de er gode på over lengre tid.

Så hvilke studieteknikker fungerer best?
Ifølge en undersøkelse fra Universitetet i Wien om studieteknikk blant universitetsstudenter, viste de vanlige teknikkene som markering i bok, lese en tekst flere ganger og ordforbindelser å gi overraskende lite gevinst. Studieteknikkene som ga best gevinst var å lage tester, quiz og spørsmål til seg selv og å lese en tekst på morgenen, skrive en kjapp oppsummering og repetere på kvelden. Det viste seg også at de som hadde korte intensive økter flere ganger om dagen istedenfor lange sammenhengende leseøkter husket mye mer av de hadde lest. Teknikken som ga flest gode resultater var de som tegnet en bilderepresentasjon av teksten sin. Det å bruke hendene å lage noe med tilknytning til det man prøver å huske trumfer alt. Forskerne mener uten tvil at mennesket har utviklet den intelligensens vi har i dag gjennom å bruke hendene våre og å lage og forme ting. Det har gitt oss evnen til å resonere, visualisere og se sammenhenger og det samme gjelder i dag.

Tags: , , , , , ,


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑