Aktuelt

Published on May 4th, 2015 | by Henriette Aartun

THE LEGEND OF SELDA

Selda Ekiz har blitt et velkjent ansikt etter å ha vært programleder for programmene Newton, Barn ingen adgang og Anno, alle på NRK. At hun har en master i fysikk fra Universitetet i Bergen er kanskje mindre kjent, men desto mer interessant. Vi lurte på hvordan man går fra fysikkbygget på Nygårdshøyden til NRK, og har i den sammenheng huket tak i Ekiz for et intervju.

For det første: Hva studerte du på UiB?
Jeg tok først årsstudium i psykologi, så begynte jeg på fysikk. Ble ferdig med en bachelor og gikk videre med en master innenfor instrumentering og målevitenskap. Men oppgaven jeg jobbet med var innenfor nanoteknologi feltet.

Hadde du et spesielt yrke i tankene da du søkte dette studiet? I så fall: ligner det på noe du har gjort siden?
Jeg var veldig inspirert av en Schrødingers katt episode om CERN og partikkelfysikk, så jeg hadde veldig lyst til å dra ned dit og skjønne de minste byggesteinene for så å skjønne de store spørsmålene. Men jeg var nok litt ung og naiv, eller kanskje en idealist? Jeg søkte meg inn på fysikk og mens jeg tok bacheloren skjønte jeg at partikkelfysikk er altfor abstrakt for meg. Det er moro å kunne de store linjene, men å bli ordentlig god på det skjønte jeg krevde en innsats jeg ikke hadde ork til å legge inn. Dessuten følte jeg at en mer praktisk retta master hadde vært tingen for meg. Noe som stemte! Angrer ikke på at det ikke ble partikkelfysikk og CERN, men grunnforskning på gassdetektor!

Og det lignet jo ikke på det jeg holder på med nå. Men mens jeg studerte drev jeg med fysikkformidling gjennom gruppa Fysikkshow Bergen, og var guide på vitensenteret VILVITE i Bergen. Samtidig som jeg holdt på med stand up, merket jeg at det var moro å få folk til å le samtidig som man kan vise noen geniale konsepter fra fysikken som man kanskje føler er litt kjedelig når man leser om det i lærebøkene. Uansett – mye bla bla, men det jeg studerte ligner ikke på det jeg jobber med i dag! Men kunnskapen og kompetansen jeg bygget opp da er med meg i jobben i dag.

Hvordan var studietiden for deg?
Det var opp og ned. Typisk i 20-årene, føler seg voksen men samtidig ikke. Masse kjærlighetssorg og masse moro! Man føler seg liksom litt udødelig. Studietiden i seg selv var ok, syns eksamener var noe herk, spesielt muntlig. Var flink til å skjønne at det er viktig å være på forelesninger, da får man masse inn gratis og det gjør det lettere å lese seg opp til eksamen. Likevel, det gikk litt sport i å få gode karakterer for bare karakterens skyld, ikke nødvendigvis læringens skyld… I ettertid føler jeg at noen skulle ha sagt i fra om at det er viktigere å lære enn å få en A. Men det går vel kanskje hånd i hånd?

Utover i studiene fikk jeg mer og mer angst for muntlig eksamenene, selv om det stort sett gikk bra. Jeg kunne sitte i timevis hos venninner og få trøst for at det kom til å gå bra. Det er vel det nærmeste angst jeg har kommet. En million tanker i hodet, og de fleste av dem sa at jeg ikke kom til å klare dette. Irrasjonelt, men samtidig reellt.

Jeg fikk noen av mine nærmeste venner i denne perioden, og alt vi opplevde sammen er sweet å tenke på når jeg reiser fra en jobb til en annen mutters alene. Heldigvis har jeg internett da.

Som alle perioder i livet var studietida med på å gjøre meg til den jeg er i dag, men jeg glad jeg ikke er der lenger med tanke på eksamener. Haha, det høres ut som jeg virkelig ikke likte eksamensperioden!

Var du for eksempel engasjert i noen organisasjoner/hobbyer som tok tid?
Jeg jobbet veldig mye ved siden av studiene, og likte å prøve nye ting hele tiden. Var kassadame på Narvesen (den på Torgalmenningen), guide på VILVITE, labassistent på instituttet, drev baren på fysisk institutt et (eller to?) semester, innom student tv (som jeg ikke syns var så artig da – lol! Folkene der var bra da), stand up – som jeg digget og som utviklet meg mest av alt jeg har gjort, og ikke minst Fysikkshow Bergen. Det var en formidlingsgruppe jeg og noen andre satt sammen. Ble en hobby å formidle, men også en deltidsjobb! Knall!

Men min største hobby som jeg har den dag i dag var å se serier og være på reddit. Og det tok vel mest tid av alt.

Hadde du jobb under studietiden/fikk du jobbtilbud under studietiden?
Ja, jeg hadde flere jobber, Narvesen, på universitetet, VILVITE og Fysikkshow Bergen. Fikk noen jobbtilbud, og det var faktisk innenfor tv-bransjen. Før jeg begynte i NRK. Det var stas, men ble ikke noe av. Ellers var jeg egentlig aldri på den store jobbjakten heller – jeg visste helt ærlig ikke hva jeg ville gjøre etter masteren.

Når og hvor hadde du din første jobb?
Da vi gikk på ungdomsskolen hadde vi arbeidsuke, jeg ville egentlig jobbe i klesbutikk for det gjorde alle de andre, men jeg fikk ingen jobb i de butikkene jeg ville. Så jeg spurte på Narvesen. Det var moro og jeg ville jobbe mer, men var for sjenert til å spørre. Så da troppet mamma opp i kiosken og spurte sjefen om jeg ikke kunne jobbe litt annenhver lørdag og sånt, og de sa ja.

Haha – tenk at jeg ikke turte! Og for en jobb et var! Jeg elsket det! Det å snakke med ukjente mennesker, og få de til å kjøpe ting de kanskje ikke hadde lyst på i utgangspunktet var så moro. Jeg er faktisk en ganske god selger. Og en jævel på å mekke hot dogs. Så det var min første jobb.

Hvordan fikk du din første jobb relevant for studiene dine/interessene dine?
Jeg liker jo å snakke med folk, og det gjorde at jeg skjønte at det ikke er noe stress å snakke med ukjente. Folk flest er superålreite! Så det at jeg liker å formidle startet vel kanskje der?

Har aldri reflektert over hvordan kioskjobben har gjort meg til den jeg er!

For å si det enkelt: Hva har du gjort etter du ble ferdig med studiene dine? Hvordan gikk dette seg til?
Etter at jeg var ferdig med masteren tok jeg meg en måned fri. Stakk først til Amsterdam en tur. Mens jeg var der fikk jeg mail om Newtonjobben fra en kompis fra student-TV-miljøet. Søkte på den, fordi jeg allerede hadde brukt webrecruit til en lærerjobb som Statoil hadde. Søkte på Newtonjobben, kom inn på audition en måned senere. Solbrun og sliten etter en måned i Thailand. En måned senere hadde jeg fått jobben, da jobbet jeg som lærervikar på ungdomsskolen jeg selv hadde gått på som liten. Veldig spesielt. Unger er moro, men jeg skjønte at det ikke bare hjalp å være entusiastisk – pedagogikk er kjempeviktig!!

Så var jeg programleder for Newton i to år, lærte utrolig mye, og skjønte at formidling er greia mi. Spesielt via TV. Jeg kan ikke fatte og begripe at det var min første fulltidsjobb. Folkene jeg jobbet med, sakene vi lagde, alt jeg fikk være med på å oppleve. I ettertid virker det nesten som en fin drøm! Midt i det var det jo en del rutiner osv, men gu kor eg koste meg i den jobben altså!

To år etter at jeg startet falt jeg for den programledelsesjobben jeg hadde gjort, og har etter Newton gjort en del forskjellige programmer, den siste nå er Anno. Kunnskapsbasert realityserie for NRK.

Ellers gjør jeg mange fysikkshow for voksne og små – noe jeg syns er det mest givende. Har ikke prøvd meg på stand up-scenen på en stund, men burde utfordre meg mer så jeg starter med det om litt og tenker jeg!

Dette var en veldig kort oppsummering av de siste 4 årene gitt!

Og til slutt: Dersom du skulle hatt en helt annen jobb – hva ville du drevet med?
Jeg ville vært lærer! På barneskolen! Uten tvil!

 


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑