Aktuelt

Published on May 5th, 2015 | by MatNatPrat

SEILTUR OVER ATLANTERHAVET

Året etter videregående er et stort år for mange. Plutselig oppdager du at livet ikke er en rett linje og du blir introdusert til den virkelige verden.

Hva gjorde du etter videregående? Noen velger å være praktiske og begynne rett på videre utdanning, noen velger å begynne å jobbe så fort som mulig og noen er litt mer eventyrlystne og velger å reise.

Balitrenden
Det var en tid da det å reise til Bali eller Australia etter videregående var litt mer spennende og eksotisk enn det er nå. Eksotisk er det kanskje fortsatt, men uvanlig er det ikke. Selv om interessen rundt det å reise til Australia, Bali osv. gradvis forsvinner, er det fortsatt en gyllen mulighet vi nordmenn har til å kunne ta et til dels gjennomførbart halvtårsstudie i et land med varmere klima og billig alkohol sponset av lånekassen. Det er absolutt ikke noe galt i å benytte seg av denne muligheten og det kan gi mange fine opplevelser, men fyllehistoriene og han kjekke surfelæreren din er ikke lenger like spennende å høre om som det kanskje en gang var. Akkurat som at det er mer spennende å se en film når du ikke vet hvordan den slutter, er det alltid mer spennende å høre om noen som har gjort noe litt mer uvanlig og vågalt.

Dette er historien til Fredrik Holthe, en student ved UiB som året etter videregående krysset Atlanterhavet to ganger i en 33 fots seilbåt.

Prosjektet settes i gang
En høstkveld i 2012 bestemte jeg meg for at jeg skulle kjøpe og fikse en seilbåt og seile avgårde så snart neste seilsesong startet. Jeg var allerede godt i gang med planleggingen av prosjektet, men mannskapet var enda ikke spikret.

Motivasjonen
Jeg hadde lenge tenkt å dra på en lang reise etter videregående. Jeg så først på Kilroy sine diverse pakkereiser hit og dit i verden, men følte at dette var lite originalt og et heller oppbrukt konsept. Trangen meldte seg for å gjøre noe ikke “alle” har gjort. Jeg ville gjøre noe merket med “the promise of adventure”, og noe man kunne høste litt creds på.

Finansiering
Det ble et halvt år på kundeservicelinja til NetCom for å fylle opp bankkontoen.

Startet med storm
Allerede på en av de første etappene på turen smelte Nordsjøen til og ga oss en storm i gave. Vi måtte søke nødhavn på Fair Isle. En bitteliten flekk ute i Nordsjøen, kun besøkt av fugletittere og seilere. Øya er ca. 4 kvadrat km stor og er bebodd av kun 20 mennesker på regelmessig basis. Et fugleobservatoriet holder denne øya i live.

Loch ness
Videre seilte vi til Skottland. Det var under denne turen den evige kampen mot fukten begynte. Alt, og da mener jeg alt, blir vått og klamt. Jeg ble ganske demotivert i starten, men jeg ble vant til dette etter noen uker. Vi reiste gjennom den Kaledonske kanal, som førte oss over innsjøen Loch Ness (nei, vi så ikke monsteret), og ut i Irskesjøen. Videre til Dublin hvor vi ble en stund og ble drukket under bordet av irene. Sørspissen av Irland, over Biscayabukta og mot Syden.

Skilte lag
Vi ankom kysten av Portugal. Her skilte vi oss en liten stund, jeg dro med en kompis som kom på besøk til Malta, mens gutta fortsatte nedover kysten til de nådde Afrika og Marokko, hvor vi igjen møtte hverandre.

Julefeiring
I jula stod båten til kai i Kanariøyene, og vi dro hjem og feiret jul og nyttår med familien. Dette var ikke å komme utenom, da flere ombord hadde en kvinnelig bedre halvdel ventende der hjemme. Men det bar raskt tilbake til Kanariøyene, hvor så Atlanterhavet og Karribien stod for tur.

Åpent hav
På den 23 dager lange turen over Atlanterhavet til Karribien og på den 20 dager lange turen tilbake til Europa over Atlanteren igjen, blir man vant til det meste. Dagene går og du ser ikke land i noen retninger. Jeg fikk virkelig følelsen av at jeg var på et fjernt sted, langt fra stress og byliv. Man blir ganske ydmyk når man er ute på havet så langt fra land. Som en bygutt fra Trondheim var det som å komme ut av en dvale og jeg fikk den såkalte “back to nature” følelsen. Vi var tross alt midt i det som kan sees på som verdens siste villmark. Der sjansen for å møte et annet menneske minimal.

Mat
Det ble mye hermetikk. Bønner, potet, pasta med ketchup, og fisken vi fanget var stort sett det som var på menyen. Dette ble jeg selvfølgelig passe lei av etterhvert.

Den verste opplevelsen
En bekmørk natt, 2 dager fra land, på vei tilbake til Europa over Atlanterhavet, måtte jeg dykke under båten for løsne på et fiskesnøre som hadde satt seg fast i propellen. Plutselig kjente jeg en intens smerte i høyre arm. Da jeg kom meg opp igjen var det tydelig at jeg hadde blitt brent av en eller annen skapning fra dypet. Sannsynligvis et portugisisk krigsskip, en manet. Jeg begynte raskt å kaldsvette og fryse, selv om temperaturen ute fortsatt var over 30 grader. Da krampene i ryggen slo inn og åndedrettet ble begrenset av en hals som snørte seg mer og mer sammen, begynte jeg å lure på om dagen min var kommet. Vi hadde radiokontakt med karibisk kystvakt og sjømannstjenesten på Haukeland under hele sekvensen, vi satellittelefon.

Vi tror det var et anafylaktisk sjokk jeg opplevde. Heldigvis hadde vi med adrenalinsprøyter på turen og de fikk vi nå endelig bruk for.

Den beste opplevelsen
Å komme seg ut av bytåka.

Har du eller noen du kjenner gjort noe spennende og litt utenom det vanlige? Send inn navn
og telefonnummer til mail@matnatprat.no!

 


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑