Aktuelt

Published on January 26th, 2016 | by KAJA SKÅLNES KNUDSEN

NYTTEN AV EN NANOTEKNOLOG

Se for deg en boks med en krem, et par treningssokker og en spray i. Tre produkter som kan virke helt urelatert til hverandre, men det er en ting som knytter dem sammen. Nemlig nanoteknologi. Kremen inneholder nanopartikler som gjør at den er mer gjennomsiktig, sokkene inneholder sølvnanopartikler som virker bakteriedrepende og sprayen kan danne vannavstøtende overflate ved hjelp av nanokonstruksjoner. Så det finnes nanoteknologi i mye rart, men hva er det egentlig og hvorfor trenger man egne nanoteknologer?

Nanoteknologi er veldig enkelt fortalt teknologi på nanostørrelse (0,1 – 100 nm). Nå sier dette ingen verdens ting for de fleste, så for å sette det litt i perspektiv er et hårstrå ca. 100 000 nm bredt, og et virus har en diameter på ca. 20 nm. Om dette ikke hjalp så kan du forestille deg at jorda har en diameter på 1 m, da vil nemlig en fotball ha en diameter på 1 nm. Med andre ord er det snakk om en veldig liten skala.

En av grunnene til at dette er interessant, er at når du deler opp stoffer i så små biter begynner de å oppføre seg annerledes en før. De kan blant annet bli mer reaktive, få ny farge eller bli mer solide. Endring av reaktivitet kommer av at stoffene får mye større overflate i forhold til volum når de blir delt opp nok ganger. Se for deg forholdet mellom overflate og volum (O/V = X) til en boks. Om denne blir delt opp i mindre og mindre deler så vil totalvolumet aldri endres, men overflaten vil øke for hver oppdeling. Eventuelt kan man øke overflaten ved å lage hull på nanostørrelse i materialet, i stedet for å dele det opp. Dette betyr at man, uten å øke mengden materiale, kan øke reaktiviteten og dermed effektivisere en reaksjon.

Andre måter å utnytte små deler på, er ved å bygge de sammen på bestemte måter. Dette kan være å konstruere bestemte overflater som for eksempel er vannavstøtende, eller lage små bur eller sfærer som kan frakte medisin. Det å da utnytte de nye egenskapene og størrelsen til stoffene for å danne nye eller forberede gamle løsninger, er nanoteknologi.

Dette kan fort virke som kjemi, det er jo snakk om molekyler og stoffer, men så enkelt er det ikke. Grunnen til at man har en helt egen utdanning innenfor nanoteknologi er rett og slett fordi det er et såpass stor fagfelt. Forståelsen for hvordan man skal bygge opp nanopartiklene (eller nanohull), hvordan de reagerer og hvordan vi kan bruke de på en nyttig måte er avhengig av en tverrfaglig bakgrunn. Du trenger kjemien for å skjønne reaksjonsmekanismer, matten for å forstå teorien, fysikken for å skjønne de nye egenskapene og molekylærbiologien for å sette det i sammenheng med naturen. Dermed blir en nanoteknolog på mange måter mer en brobygger mellom de forskjellige retningene enn noe annet.

Så i stedet for å måtte dra folk fra kjemi, matte, fysikk og molekylærbiologi for å kunne forklare de små, små fenomener, så blir det utdannet nanoteknologer. De som forhåpentligvis skal kurere kreft med nanostrukturer som frakter medisin, danne bedre solcellepanel ved hjelp av små dotter, lage lettere og sterkere metaller eller bare sørge for at du aldri igjen slipper å vaske vinduene dine igjen.

 


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑