Lettlest

Published on May 9th, 2016 | by PETER AARRESTAD TIME

17. MAI, DET KLEINE ØYEBLIKKET MELLOM FAKTUMET AV DANSK OG SVENSK DIKTATUR

«Ja, vi elsker dette landet», etc. etc.

Men hva er det vi egentlig feirer den 17. Mai?

Hvorfor ikke 8. Mai, 1945, da den tyske okkupasjonsmakten kapitulerte og gav vestkysten av den skandinaviske halvøy tilbake til nordmennene? Hvorfor ikke den 7. Juni, 1905, eller den 26. Oktober, 1905, da nesten hundre år med svensk diktatur formelt ble avsluttet?

Den 17. Mai, 1814 ble vår nasjonaldag og den feirer vi i all vår prakt. Selveste grunnlovsdagen. På Eidsvoll, nord for Oslo, ble vårt eget regelverk ferdigstilt og undertegnet. Vi nordmenn fikk en egen grunnlov for første gang siden Magnus Lagabøtes Landslov i 1274.

Hipp hurra for regler!

Danskene befant seg på tapende side i Napoleonskrigene, og svenskene hadde undertegnet traktater med de allierte stormaktene (England, Russland, Østerrike, og Prøysen), som lovde dem støtte til en annektering av Norge imot troppestøtte på kontinentet.

Karl Johan av Sverige (Jean Baptiste Bernadotte), en gammel militærkompis av Napoleon, marsjerte etter kapitulasjonen av la Grande Armée, den svenske hæren sin nordover mot Danmark for å gjøre det krystallklart overfor danske styresmakter hva den nye situasjonen var angående Norge.

I fraværet av militære okkupasjonsstyrker hadde en rekke norske embedsmenn undertegnet en ny norsk grunnlov, den 17. Mai, 1814, som skulle ende 500 år med dansk diktatur.

Etter å ha returnert til Sverige marsjerte den svenske hæren inn i Norge for å håndheve Kieltraktaten, og tvinge Norge inn under svensk kontroll. Etter kort tid ble det klart at svenskene var fullstendig overlegne militært, og den nye norske grunnloven ble omskrevet under svensk påsyn ved Mossekonvensjonen 14. August.

  1. Mai betegner derfor øyeblikket fra å være en dansk, til å være en svensk koloni nord for den 50 breddegrad.

Den grunnloven vi feirer på 17. Mai inneholdt frem til 1851 i sine tidligere år, det som i dagligtalen blir kalt «jødeparagrafen». Den siste setningen lyder som følgende:

«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»

Så Sieg Heil, og hipp hurra for 17. Mai!

En av de største pådriverne for inklusjonen av denne paragrafen var presten Nicolai Wergeland. Han var faren til Henrik Wergeland, mannen som senere i livet var en av de største motkjemperne til jødeparagrafen, og kanskje den mannen flest nordmenn forbinder med 17. Mai.

Grunnloven var tross alt bare en gammel bok, skrevet på dansk, som underla nordmenn (og jøder) nye typer regler og forpliktelser, mens andre ble utelatt. Men når alt kom til stykket så truet svenske oss med juling, så vi lot dem skrive reglene våre allikevel.

På med bunaden, som mest sannsynlig er det dyreste klesplagget du har, og det du bruker minst. Inn med magen, knapp igjen, be en liten bønn for knappene og håp på det beste. Er du typen som er litt mer kosmopolitisk av deg så tar du på deg dressen som ennå lukter øl fra julebordsesongen grunnet mangel på midler til rens.

Sprett champagnen. Ha en god 17. Mai. Nasjonaldagen vår er tross alt for de fleste nordmenn bare en anledning til å feire og ha det gøy sammen med venner, familie og bekjente.

Og for den jevne bergenser en mulighet til å feire seg selv…


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑