Fakultetet

Published on September 1st, 2016 | by Anja Lindgaard Molnes

MATNATPRATEN: SYKLET NORGE PÅ LANGS FOR KLIMA

Marte Skaara (27) fikk en sommer litt utenom det vanlige da hun og en venninne bestemte seg for å sykle Norge på langs for å finne løsninger på klimakrisen.

Marte Skaara er utdannet journalist og studerer for tiden meteorologi og oseanografi her på universitetet. Hun er svært engasjert i klimaproblematikken, og planlegger derfor å ta en master i samfunnsgeografi med spesialisering i klimatilpasning og sosial transformasjon ved UiO.

Hvorfor bestemte du deg for å sykle Norge på langs?
Fordi jeg hadde muligheten. Og jeg følte at hvis jeg ikke gjorde det nå, så kom jeg aldri til å gjøre det. Jeg har lenge hatt lyst til å reise Norge på langs. I utgangspunktet ville jeg ri, men jeg tror ikke hesten min hadde satt så stor pris på det. Hun er 25 år og pensjonert. Så jeg bestemte jeg meg for å sykle. Men det var også fordi jeg ønsket å komme meg ut, møte folk og prate med dem om løsninger på klimakrisen. Det haster å sette løsningene ut i livet, og jeg hadde – og har – behov for å gjøre noe aktivt for å bidra til at det skjer.

Hva er klimakort, og hvordan fikk du idéen til disse?marteXXX
Et klimakort er en papirlapp på størrelse med et postkort der folk skriver hva de mener er løsningen på klimakrisen. Kortene poster jeg på klimakortene.no og på klimakortenes facebook, instagram, og twitter-konto.

Ideen fikk jeg da jeg oppdaget et liknende prosjekt. Det er en amerikaner som har samlet kort hvor folk skriver hva frihet betyr for dem. Jeg tenkte at jeg hadde lyst å gjøre det samme, men med det spørsmålet jeg synes er aller viktigst. Og jeg tror hvordan vi skal løse klimakrisen er det viktigste spørsmålet i vår tid.

Hvordan var forberedelsene til turen?
Jeg reiste rett fra eksamensfest til Oslo, og så til Nordkapp. Det var en travel eksamensperiode, så forberedelsene var ganske begrensa. Jeg fikk syklet et par timer i uka den siste tida før turen, og så rakk jeg å pakke, men det var egentlig det. Venninna mi, som jeg syklet med, hadde forberedt kart og reiserute. Jeg fikk skiftet det ene paret med bremseklosser. Det andre paret byttet jeg på Sennalandet i Finnmark.

Hvordan opplevde du de generelle holdningene til klima blant nordmenn?
Jeg opplevde at folk generelt kjenner godt til klimaendringene og hva de skyldes. Jeg møtte et par som likevel ikke brydde seg så mye, to gamle menn. Noen få erkjenner at klimaet endrer seg, men mener at endringene ikke er menneskeskapte. De er typisk 50 år gamle menn. Når jeg møter slike pleier jeg å prøve å etablere et skille mellom menneskeskapt global oppvarming og naturlige svingninger. Jeg har hyggelige samtaler med klimaskeptikerne også. Men nesten alle jeg prater med sier at de er opptatt av klima og kommer med forslag til løsninger. Jeg vil si at jo yngre de jeg møter er, jo mer engasjert er de. Og det er jo lovende.

Hvordan vil du oppsummere erfaringene du har gjort deg?
Jeg har gjort meg noen erfaringer som jeg nok ikke kommer til å glemme med det første. Den viktigste er nok den at ei mil er ikke ei mil, men et fjell er et fjell. Og så var det en fireåring som minnet meg på at ei strek er ei strek. Det er viktig å kalle ei spade for ei spade, også i klimadebatten. En motorvei er for eksempel ikke et klimatiltak, selv om Frp sier at det er det.

marteX

Hva syntes du var det beste klimakortet du fikk inn?
Jeg tror det må være det aller siste jeg fikk. Det ble skrevet ved trappa til Lindesnes fyr. Det var et ektepar som skreiv det sammen. Først ramset de opp forskjellige fornybare energiformer, så tegnet de strekmennesker og skreiv: «Det er mennesker som skaper de endringer som må til». Vi har skapt problemet, er vi er de eneste som kan fikse det. Vi er en del av løsningen. Uten oss går det ikke. Klimautfordringen omtales ofte som et teknisk problem, men det er også det som kalles en adaptiv utfordring. Denne type utfordring legger opp til en endringsprosess i hver enkelt av oss, men også en dyp forandring i det samfunnet vi lever i. Det er en mye større og dypere endring enn det å gå fra fossil til fornybar energi.

Hvordan mener du selv at vi kan løse klimakrisen?
Jeg det er flere ting vi kan gjøre. Vi kan begynne med oss selv. En enkel ting du kan gjøre er å redusere kjøttforbruket. Selv er jeg vegetarianer. Jeg har også shoppe-stopp, altså kjøper jeg ikke nye klær men drar heller på byttemarkeder eller har byttekvelder med venner. Det er uansett mye hyggeligere enn å dra på shopping. Jeg «arver» også masse klær av venner og familie. Jeg flyr ikke innenlands og veldig sjeldent utenlands.

Men så tror jeg også at vi må engasjere oss for å skape endringer i samfunnet vi lever i. Det er mange ting å kjempe for: Bilfrie byer, at oljen forblir i bakken, grønne investeringer, utdanning til alle, regnskogen, utryddelse av fattigdom.

Har du fått noen nye klimatanker selv i etterkant av turen?
Da jeg var på sykkeltur, var jeg nesten konstant i bevegelse. Det gjorde at jeg begynte å se litt annerledes på dette med endring. Det føltes mulig. Alt er i bevegelse, alt er i endring – alltid. Det eneste vi vet sikkert når vi går og legger oss, er at verden kommer til å være annerledes når vi våkner. Det er mange som sier at det ikke er realistisk at vi kommer til å nå togradersmålet. Men ting vi ikke trodde kom til å skje, det skjer hele tida. Å begrense den globale oppvarmingen kommer til å kreve store endringer i samfunnet vårt. Jeg tror de endringene er på vei. Vi må bare jobbe hardt for å få de til å skje raskt nok.


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑