Studentliv

Published on October 5th, 2016 | by Anja Lindgaard Molnes

DUMPSTERDIVING: FRA SØPPELDUNKEN TIL MIDDAGSBORDET

Siden 1980-tallet har begrepet dumpsterdiving blitt et stadig mer globalt fenomen. Det er en moderne form for berging av matvarer som kastes av butikkene, men som i aller største grad fortsatt er spiselig. Ved å gi matvarer som er øremerket søppeldynga en ny mening, bidrar dumpsterdivere til en aktiv form for miljøvern.

MILJØBEVISSTE MENNESKER
I starten bestod dumpsterdiverne i hovedsak av mennesker som av økonomiske årsaker ble tvunget til å dumpsterdive, men dette er ikke lenger tilfellet. Etter hvert som dumpsterdiving-miljøet vokste, ble det i stadig større grad preget av miljøbevisste mennesker som ønsket å begrense mengden matavfall som kastes unødvendig.

I Norge blir 25% av maten som produseres og omsettes kastet i søppelet, og 350,000 tonn av denne maten er fortsatt spiselig, såkalt nyttbart matsvinn. Dette tilsvarer at hver fjerde handlepose med mat går rett i søppelet.

VIL HA DAGSFERSKE VARER
Aldersgruppen 25-39 år kaster mest, og matvarene det kastes mest av er ferske bakervarer, frukt og grønnsaker. En av årsakene til dette er at folk stoler på datostemplingen, i stedet for å bruke sunn fornuft og egne sanser. En annen årsak er at maten i stor grad kommer i pakninger tilpasset familier på fire-fem, og ikke mindre enheter tilpasset de som bor alene. Et annet stort problem er at vi også er mindre tolerante for matvarer som ikke er dagsferske.

ERFARNE DUMPSTERDIVERE
Vi har blitt med studentene Anne Malene (26) og Magnus (26) på dumpsterdiving i Bergensnatten. Vi ventet til solnedgang, etter at de butikkansatte har gått for dagen. Selv om det ikke er kriminelt å hente mat fra ulåste søppeldunker, er det kanskje best å unngå å møte på de butikkansatte mens man er ute og samler neste ukes middag.

Begge studentene er erfarne dumpsterdivere, og har holdt på med den miljøvennlige sporten i rundt to år.
– Det var noen venner som holdt på med det, så ble jeg bare med en gang. Da skjønte jeg at det var sykt mye god mat gratis i søppelet, så da var det bare å fortsette, forteller Magnus.

– Jeg hadde tenkt at jeg skulle stikke og handle nå. Hente noe melk, og litt yoghurt og juice, og kanskje noe kjøtt. Vi har ikke handlet denne uken fordi vi skulle dumpsterdive i dag, avslører Anne Malene.

Vennene forteller at de pleier å dumpsterdive mest i månedene når det er kaldt ute, fordi om sommeren blir maten som ligger i søppeldunkene varm, og da er det litt mer risikabelt med tanke på bakterier i maten.

LEVE KUN PÅ DUMPSTERMAT
Hvor mye penger de bruker på mat i måneden varierer veldig, men om de hadde gått inn for det kunne de hatt nesten all mat de har bruk for med variert kosthold gjennom dumpstermat.
– Men det går jo mest på hva man gidder. Det jeg betaler for når jeg kjøper mat på butikken er jo å slippe å gjøre dette her, forteller Magnus.
– Vi har vært nede i 70 kroner per person på en måned, men da gikk vi litt inn for det. Det er liksom på nattestid, og man må jo være litt opplagt og gira for å gidde å kjøre rundt og grave i søppelet, sier Anne Malene.

GODT Å VITE FØR MAN BEGYNNER
Det er nok mange som ønsker å begynne med dumpsterdiving, men det er et par ting man bør vite før man setter i gang, som at det er lurt å ta med poser, hansker og antibac.
– Man bør sette seg litt inn i forskjellen på best før og siste forbruksdag, og lære at begge de to tingene fint kan ignoreres så lenge du bruker luktesans og ikke er redd for å smake på ting. Men man må være forberedt på at det er søppel, og at de tingene du tar med deg hjem må vaskes, forteller Anne Malene.

BUTIKKENE KASTER MYE BRA
Hun forteller videre at det kastes veldig mye som er bra, men som butikkene likevel velger å kaste i søppelet.
– Som sekspakningene med pink lady-epler; hvis det er et dårlig eple, kaster de hele pakken.

– Jeg har mange ganger funnet sekspakninger med syltetøyglass, hvor det ene har knust og bare fordi de ikke gidder å skylle de andre glassene. Selv om de går ut om et år, kaster de bare alle seks, forteller Magnus.

Anne Malene legger til at de som jobber i butikken ofte tar feil av datoen.
– Si at vi for eksempel er ute og dumpsterdiver 3. april 2016, så finner vi en haug med mat som går ut 2. april 2017, eller at det går ut neste måned, og ikke denne.

_MG_9035
I søppeldunken lå det både frisk og rotten mat.

100 PAKKER BROWNIES
De forteller at det også er viktig å følge med på om det er varer som har blitt tilbakekaldt fra produsenten av ulike årsaker.
– Disse skal jo sendes tilbake, men der gjør butikkene av og til feil. Det skjedde i fjor vinter, da Toro hadde kalt tilbake et helt parti med brownies fordi en gutt hadde fått en allergisk reaksjon fra nøtter. Så da fant vi godt over 100 pakker brownies i søppelet, smiler Anne Malene fornøyd.

Det å ikke ta mer søppel enn man trenger, er er kunst som man lærer seg etter hvert.
– I starten er det lett å bare ta alt du finner bare fordi de er gratis. Men det er sånn vi har lært oss litt etter hver, så vi har en slags handleliste i tankene, så vi tar bare med det vi trenger da, forteller Anne Malene.

3000 ÅR GAMMEL HONNING
Anne Malene forteller at det er mange lover og regler som vi egentlig ikke trenger i Norge når det gjelder datostempeling.
– Det er bare noen år siden datostempling på egg ble satt til to måneder fra pakkedato. Men så har det kommet en ny EU-regel som sier at datostempling på egg skal være to uker. Så det blir kastet helt sinnsykt mye egg i Norge som kunne vart i minst halvannen måned til.

– Det beste eksempelet er jo honning, som har datostempling på et år tror jeg. De har jo funnet honning i Egypt som er 3000 år gammel, og er helt strålende å spise fremdeles, legger Magnus til.

Til tross for at de spiser som av ulike årsaker kastes av butikkene føler ingen av dem at det er noen betydelig risiko knyttet til maten de finner i søppelet.
– På kjøtt tenker jeg bare at jeg steker det litt ekstra godt eller koker det ekstra lenge. Men på grønnsaker ser jeg jo om det er dårlig, sier Magnus.

MER BEVISST PÅ EGET FORBRUK
Begge er enige om at den norske forbrukerkulturen har et stort forbedringspotensiale, og har blitt mer bevisste på sitt eget forbruk.
– Folk må tenke seg mer om i butikken, og det har jeg tatt meg litt i selv. Jeg kan stå og grave fram den fineste pakken med druer, og så innser jeg at det er sånn ting ender opp med å bli kasta. Jeg hadde jo helt fint kunne spist den som lå øverst som kanskje ikke var like fin som den underste. Folk må også tenke seg litt om når de kjøper varer som de skal bruke samme dag, for da trenger du jo ikke ta den med den beste datoen, sier Anne Malene.

LÅSTE SØPPELDUNKER
Stadig flere butikker har begynt å låse søppeldunkene sine, slik at det nå er umulig å dumpsterdive på steder der mange tidligere pleide å gå. Butikkenes eierforhold til søppelet er en frustrasjon for mange dumpsterdivere.
– Det er jo litt spesielt. Jeg skjønner jo at de taper penger på færre kunder. Men de taper jo mer på å bestille så mye mat at de må kaste det, så det er der problemet ligger. Det er vel noen hundre i Norge som driver på med dette her, så jeg ser ikke helt at de skal tape så mye at de går i minus. Problemet ligger også problemet hos forbrukerne, siden vi forventer at alle varer skal være tilgjengelig og ferske til alle tider, forklarer Magnus.

Magnus forteller også at han har blitt stoppet av politiet to ganger.
– Men de synes jo bare det er helt konge at vi gjør dette her. Så de driter langt i om vi tar søppelet, legger han til.

SMAK OG LUKT PÅ MATEN
Anne Malene forteller at hun har sluttet helt å se på datoen på matvarene.
– Jeg sjekker jo når jeg henter det i søppelet, men ting jeg har hjemme lukter jeg og smaker på før jeg spiser resten. Men grunnen til at jeg dumpsterdiver, i tillegg til å spare penger, er jo for at jeg synes det er for galt at det blir kasta når jeg kan spise det.

– Man får litt perspektiv på hvor lenge maten holder da, og du tenker ikke så mye på datoen som står på. Man blir også mer bevisst på maten man kjøper, og jeg merker selv at jeg kaster mye mindre mat etter at jeg begynte med det. For når jeg kan spise mat som andre har kastet kan jeg i hvert fall vente litt med å kaste min egen mat, sier Magnus.

Etter kveldens runde med dumpsterdiving kunne alle fire si seg svært fornøyde med fangsten, da vi gikk hjem med både melk, brød, grønnsaker og en hel haug med chorizo hver. Kanskje det beste i livet faktisk er gratis?

Tags: , , , , , , ,


About the Author



One Response to DUMPSTERDIVING: FRA SØPPELDUNKEN TIL MIDDAGSBORDET

  1. Hufse says:

    Jeg er en nybakt dumpserdiver og jeg synes at det er rettferdig å gjøre!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑