Forside

Published on October 6th, 2016 | by Ω

ERLEND LOE OG TEATERKAFÉEN

Sitter her og tenker på hva jeg skal si. Spiser et knekkebrød med brunost. Klipper fingerneglene. Det er den tiden igjen. Knivene ut av slirene, hodet ut av ræven, kroppen ut av sengen. Sommerferien har gått bort i balansering og vikariat som flue på veggen idet du er i ferd med å løse opp hjernemassen din på Lille, og jeg driter i hva sannheten egentlig er. Det har sluttet å bli lysere, og jeg lurer på om Bergen snart kommer til å svelge deg for godt og skylle deg ned med den første single malt-whiskeyen som damen på polet kunne anbefale. Din nærmeste venninne har kjøpt slak line.

Jeg faller sammen. Du trenger en bedre appelsinjuice.

På det personlig plan synes jeg at det er en god tanke – å føle seg litt annerledes. Jeg er livredd for tanken om at du en dag kommer til å bli en gammel og sint mann, lyttende til senere Morrissey og fremmedfiendtlig. Derfor fornyer jeg meg selv. Eller, prøver i alle fall. Beholder et kart med fjelltopper jeg skal bestige om jeg ville defragmenteres. De lyder:

▪       Besøke teaterkafeen

▪       Frilansblotting

▪       Se porno på ipaden min på Realfagsbygget

▪       Stå på rulleskøyter

▪       Spille Pokemon Go utenfor akvariet

Men alt er så kjedelig. En mann er ikke bedre enn alle lystene han undertrykker. Jeg vil at noe tilfeldig skal skje, ikke en forutbestemt dragning av fingeren min mot et elektronisk kaleidoskop.

Det finnes også vaner. Her er en liste over de fem tingene jeg håper kommer til å skje dette semesteret hvis kniven min skal få lov til å returnere til en fornøyd slire:

▪       Treffe                  den              store            kjærligheten               (hvis den eksisterer)

▪       Få A i alle fagene mine

▪       Snakke litt ekstra høyere når jeg er med venner og har god selvtillit slik at andre kan høre det

▪       Lage mer pasta med pesto og bacon

▪       Bli flinkere å bruke smilefjes i facebookmeldingene mine

▪       Bruke deriveringsvitsen min oftere

Dette er matriseelementene jeg faktisk tror på. Den første er kanskje litt tricky, men hvis jeg grer håret mitt tilbake, bruker dongerijakken min oftere og bytter vann ut med vin, så kanskje ja. Kanskje det, ja. La meg tenke litt til.

Nå har jeg det. Du går på teaterkafeen. Drikker den billigste Bordauxen og ler som om du skulle vært en svane som egentlig hadde hørt vitsen før men som traller med for å vise at de er bedre en alle andre. Jeg får nye venner. Jeg stryker på alle eksamenene og mister mobilen min på bakken og knuser skjermen. Det gjør ingenting. Det er snart jul.

Eller kanskje du svinger andre veien. Går på line. Får henne til å hjelpe å holde meg oppe. For jeg er helt elendig til å holde balansen når du er full. Hvem vet. Vi tar det som det kommer. Hvis vi kommer oss opp av sengen.

Bilde hentet fra dagligvarehandelen.no


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑