Aktuelt

Published on November 26th, 2016 | by Anja Lindgaard Molnes

FRA IDÉ TIL GRÜNDEREVENTYR

Bergen Teknologioverføring (BTO) har hjulpet gründere med å realisere innovative idéer siden 2004. Nå ønsker de å satse mer på å dyrke fram gründere i studentmiljøene i Bergen.

I hyggelige omgivelser i Vitensenterets andre etasje tilbyr BTO sin ekspertise innen innovasjon og kommersialisering til gründere som ønsker å bringe forskningsresultatene sine ut på markedet. Nyskapingsparken er stedet for nystartede bedrifter som har stort vekstpotensial og høy grad av innovasjon, og vil for mange være stedet der gründereventyret starter.

Nils-Eivind Holmedal, Senior Business Developer i BTO, forteller at de for øyeblikket huser 60-70 nyetablerte selskaper som de ønsker å hjelpe videre på veien.

“Vi kan hjelpe studenter med å skaffe midler til å skape noe eget”

Vi har blitt en hub for gründerskap og entreprenørskap i Bergensregionen, og har en tett knytning til forskningsmiljøene, forteller Holmedal.

For rundt en tusenlapp i måneden får gründerne benytte seg av Nyskapingsparkens flotte lokaler, med tilgang til møterom og andre fasiliteter som bidrar til å gi bedriftene et profesjonelt inntrykk allerede fra oppstart. I tillegg får de jevnlig besøk fra DNB, Innovasjon Norge og et advokatfirma, som kommer for å tilby sin kompetanse på det å starte og drive egen bedrift, med særlig fokus på oppstartsårene.

– Vi vet at det å sitte sammen med andre i et kontorfellesskap gjør det enklere enn å sitte hjemme i garasjen eller i kjelleren. Det er noe med det å kunne dra på jobb selv om man er gründer. Skal man for eksempel ha møte med en kunde tilbyr vi ordentlige møterom og alt man trenger for gode presentasjoner her, og det løfter kvaliteten, sier Holmedal.

Gründerstudenter
Holmedal forteller at BTO den siste tiden har satset på å tilrettelegge for å ta flere studentgründere under vingene.

– Det har seg nå slik at ikke alle studenter får seg jobb når de er ferdig utdannet. Om vi kan være med å hjelpe slik at de får et annet alternativ er det veldig positivt for de det er aktuelt for. Vi kan hjelpe dem med å prøve å skaffe midler til å skape noe eget, forteller Holmedal.

“Du kan vinkle masteroppgaven slik at den blir en del av gründerprosjektet ditt”

Gjennom programmet FORNY StudENT ønsker Forskningsrådet å bidra til økt verdiskaping ved å bringe forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner frem til markedet. Programmet, som ble startet opp i begynnelsen av 2016, deler ut inntil 25 millioner kroner til prosjekter innen studententreprenørskap. Med dette ønsker de å bidra til at vi får flere gründere og suksessbedrifter basert på idéer fra studenter ved universiteter og høyskoler.

En gründerbedrift som kommer gjennom nåløyet med søknaden sin kan få inntil en million i støtte over en periode på to år, men Holmedal forklarer at det stilles enkelte krav til søknaden.

– Du må ha samarbeid med utdanningsinstitusjonen, som kanskje også er med og sponser hvis de ser at det er gode muligheter. Men universitetene er som regel bare interesserte så lenge det er innenfor fagområdet. Det skal imidlertid også etableres et selskap underveis, som studenten selv skal eie majoriteten av.

Masteroppgave kan være starten
Holmedal forteller videre at FORNY StudENT-programmet er en kjempemulighet for studenter, og at det har blitt svært viktig for BTO å nå ut til studentene om at de skal begynne å tenke på disse mulighetene tidlig i studieløpet.

– Er det noe som er interessant, så undersøk alle muligheter. Vi ønsker å nå ut til alle med at de kan jobbe med dette underveis i studiet. Da kan du vinkle masteroppgaven slik at den blir en del av gründerprosjektet ditt. Vi kan også bidra med råd og veiledning, slik at når de er ferdig med masteroppgaven har de allerede lagt mye til rette for å kunne jobbe videre med det.
For å kvalifisere seg til å søke om midler fra Forskningsrådet, kreves det at idéen både må være innovasjonsskapende, og du må vise at det finnes et marked for det, forklarer Holmedal, og legger til:

– Dette arbeidet er det studenten selv som må gjøre, og det er viktig å ha en klar idé om hvordan det kan videreutvikles. Forskningsrådet ønsker å bidra med verdiskapning, og det skal generere arbeidsplasser.

Større satsning på UiB
Hittil har det vært svært få søkere til FORNY StudENT-programmet fra utdanningsinstitusjonene i Bergen, men til gjengjeld mange fra NTNU. Holmedal peker på at dette kan skyldes bedre tilretteleggelse i Trondheim.

– Jeg vil ikke si at Bergen henger etter, men at Trondheim ligger foran da NTNU har Entreprenørskolen. I løpet av to år jobber de fram en idé og gjør alle undersøkelsene som skal til for å skrive en god søknad. Bergen har ikke kommet så langt på dette området enda, men i det siste har det begynt å skje mye.

BTO har, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, satt i gang en satsning på å dyrke fram flere gründere fra Bergensregionen. De ønsker derfor å integrere dette i den eksisterende undervisningen, og komme inn som en samarbeidspartner slik at studentene får informasjon om disse mulighetene underveis i studieløpet.

“Alle studenter med god idé bør oppsøke BTO”

– Universitetet er veldig klare på at de ikke kan mye om dette. Det er et akademisk miljø, med masse flinke folk når det gjelder forskning, men ikke alle er like flinke til å tenke hvordan det kan kommersialiseres. Der kommer BTO inn, sier Holmedal, som har stor tro på at de vil se langt flere søknader fra Bergensregionen ved neste søknadsutlysning til våren.

– Alle studenter med god idé bør oppsøke BTO. Ta kontakt med oss, vi verken biter eller tar betalt for det. Og vi har kaffe. Da kan vi gjøre en liten sjekk på om idéen er god og gi litt råd og hjemmelekser om hvordan de skal jobbe videre med utviklingen.

CO2-rensing gjort lønnsomt
Et av gründerselskapene som har fått god hjelp av BTO er Bergen Carbon Solutions AS. Idéen om å starte selskapet ble til da kjemiingeniørene Jan Børge Sagmo og Finn Blydt-Svendsen skulle skrive bacheloroppgaven sin på Høgskolen i Bergen (HiB) tidligere i vår. Sammen med Adam J. Armstrong, som også var med på bachelorprosjektet, vant de både NITO-prisen for mest innovative bacheloroppgave, samt klimaprisen ved HiB (nå HVL).

Jan Børge Sagmo og Finn Blydt-Svendsen i lokalene i Nyskapingsparken, steder for nystartede bedrifter med stort vekstpotensial og høy grad av innovasjon.
Foto: Anja L. Molnes

Den lønnsomme syntesen som bachelorprosjektet ble basert på går i korte trekk ut på å spalte karbonatomet fra oksygenet i CO2-molekylet, slik at produktene man sitter igjen med er karbon-nanofiber og O2-gass.

“Det som er avfall for andre er veldig verdifullt for oss”

– Idéen kom fra en forskningsartikkel fra George Washington University i USA, der det var noen forskere som beviste at denne syntesen var mulig. Vi søkte til kjemisk institutt om å få lov til å bevise syntesen, og det fikk vi. Da testet vi også om det var mulig å oppskalere dette til et industrielt nivå, og det var det. Så vi omdanner den CO2-en som Statoil bruker milliarder på å rense og fange til et lønnsomt produkt, forteller Sagmo.

– Vi planlegger å rense flere tonn daglig med denne teknologien, og fra et tonn CO2 får du 273,000 gram karbonanofiber. Så det som er avfall for andre er veldig verdifullt for oss, smiler Blydt-Svendsen.

Karbon-nanofiber er et produkt med svært god salgsverdi, og med en renhet på over 90% ligger prisen på rundt $65 per gram. Prosessen har også vist seg å være mindre energikrevende enn aluminiumsproduksjon, og stoffet har svært mange potensielle bruksområder.

– Det er sterkere enn stål, leder strøm bedre enn kobber, og siden det er så lite får du et vanvittig areal per gram. Bruker du det i batteri får du svært lette batterier og du kan lade det tusen ganger uten at effekten reduseres. Det kan også brukes i mikroelektronikk som mobiltelefoner og medisinske sensorer, sier Sagmo.

bto 3

Kjemiingeniørerene Jan Børge Sagmo ogg Finn Blydt-Svendsen fra HiB jobber med å omdanne karbondioksid til karbonnanofiber og oksygengass i gründerselskapet Bergen Carbon Solutions AS. Foto: Bergen Carbon Soultions AS.

Lønnsomt å være miljøvennlig
Firmaet ble etablert i juni i år, og har for tiden åtte personer tilknyttet det. De to kameratene har kommet langt med arbeidet allerede i etter få måneders drift.

– Vi bygger relasjoner og nettverk hele tiden. Vi visste ikke om Nils-Eivind og BTO før vi møtte ham tilfeldig på en minglelunsj på UiB. Vi sendte en epost og spurte hva de kunne hjelpe oss med, og nå sitter vi her i Nyskapingsparken på BTO og jobber iherdig, smiler Sagmo fornøyd.

De forteller videre at hovedfokus framover vil være å få tak i en strategisk industriell samarbeidspartner som kan hjelpe til med oppskalering av prosjektet.

– Vi skal selge renseanlegg til storindustri med høye CO2-utslipp som vil gjøre det lønnsomt som driftseiere og industrielle aktører å være miljøvennlige, sier Sagmo.

– Vi håper at det blir levedyktig slik at vi kan skape arbeidsplasser for nye studenter, blant annet innen nanoteknologi, ingeniører generelt og mekanikere. Hvis det er en student med en bakgrunn vi ser etter som er interessert i å jobbe med oss, kan vi ikke gi dem lønn, men vi kan gi dem gode referanser. De kan få mulighet til å være med å bygge opp hele organisasjonen, og det er gode muligheter i dette selskapet hvis vi lykkes.

“Lykkes vi så lykkes vi godt”

Alt eller ingenting
Selv om mange drømmer om å eie og drive et eget firma, er gründertilværelsen ikke noen dans på roser.
– Vi har litt oppsparte midler fra før, i tillegg til noen småinvestorer som har hjulpet litt. Så vi klarer oss, men man må være villig til å leve litt magert. Men vi vil komme til det tidspunktet at vi vil trenge mer penger og flere investorer, forteller Blydt-Svendsen.

– Poenget er at enten lykkes vi veldig, eller så lykkes vi ikke i det hele tatt. Vi kommer ikke til å selge et bittelite renseanlegg. Det skal være stort, og lykkes vi så lykkes vi godt, smiler Sagmo.


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑