Reisebrev

Published on November 30th, 2016 | by Signe Haukelidsæter

SOMMERJOBB I MONGOLIA

Jeg har kjent til IAESTE siden jeg startet å studere geologi høsten 2012. Muligheten til å få sommerjobb i et fremmed land og samtidig bli kjent med ny kultur og nye mennesker har alltid vært en drøm. Da den utlyste stillingen til et sommer-internship på geolog i Mongolia i dukket opp, nølte jeg ikke med å søke.


Da jeg ble nominert til jobben forberedte jeg meg så godt jeg kunne. Forventningene steg, og jeg saumfarte internett, youtube og bøker for å lese meg opp på Mongolias historie, kultur og utflukter. Oppfølgingen fra IAESTE Bergen var god, men kontaktpersonen min i Mongolia var ikke helt tilregnelig. Derfor visste jeg lite om hva som ventet meg av blant annet arbeidsoppgaver og bosituasjon.

Alt gikk ikke helt som planlagt. Når jeg landet på Chinggis Khaan International Airport, i Ulaanbatar morgenen den 29.mai, var det ingen som møtte meg på flyplassen. Dette var en misforståelse mellom min nokså udugelige kontaktperson og min arbeidsgiver i Mongolia. Heldigvis var jeg forberedt meg på at dette kunne skje. Jeg fant frem en adresse på arbeidskontrakten og betalte taxi-sjåføren en årslønn for å kjøre meg til universitetet.

Da jeg endelig møtte mine arbeidsgivere ble jeg veldig lettet. De oste av godhet og beklaget seg for misforståelsen. De tok meg med for å spise tradisjonell Khuushuur og sørget for at jeg fikk kjøpt det jeg manglet i en tysk «innvanderebutikk». De viste meg studenthjemmet der jeg skulle bo, som lå omtrent 500 meter fra universitetet.

sommerjobb i mongolia2

Standarden på rommet var middels dårlig, litt slitt og uten Wifi. De slår også av varmtvannet i store deler av Ulaanbaatar i juni, så det ble noen kalde dusjer og improvisasjon med vannkoker. Det var h ikke kjøkken, så de fleste måltidene spiste jeg på restauranter. Det er flere gode spisesteder i Hovedstaden og de byr på både tradisjonell mongolsk mat og mer kjent mat som indisk, mexicansk og fransk. Prisene var såpass lave at jeg vil ikke si at det svidde i lommeboken heller. Det viktigste er å holde seg positiv selv om forholdene er litt annerledes. Man kommer til et utviklingsland hvor standarden generelt er dårligere, men det er også en del av sjarmen.

Jeg opplevde litt utrygghet i starten av oppholdet. Jeg var litt usikker på hvor det var «trygt» for en blond stavangerjente å bevege seg. Jeg fant ingen på studenthjemmet som snakket engelsk, så jeg skal ikke legge skjul på at jeg også til tider følte meg litt alene og langt hjemmefra. De første dagene var det ikke så mye jobb, så jeg fant ut at det var lurt å utforske byen litt tidlig på dagen. Slik ble jeg litt tøffere etter hvert. Jeg fikk også omvisning rundt i byen av en engelsktalende masterstudent som tok godt vare på meg.

Opplevelsen startet vel først da vi dro ut i felt, opp på steppene vest for Ulaanbaatar. Vi var en gjeng med 36 studenter, 2 professorer og 2 masterstudenter, inkludert meg selv, som ble transportert i to gule minibusser. Vi kjørte flere timer hver dag og campet på nye lokaliteter som ekte geologinomader. Dette var virkelig en måte å bli kjent med et nytt land osommerjobb i mongolia3g ny kultur.

Det var flere ganger jeg måtte klype meg selv i armen for å forstå at jeg faktisk var der. Det var en plass i Mongolia jeg ikke aner hva heter, og jeg finner det vel ikke ut heller, hvor ville hester galopperte langs med bussen, 30 ørn fløy over teltduken etter et kraftig regnskyll og nomader samlet sauene sine med motorsykkel. Ja, moderne nomader kjører motorsykkel og ikke hest. Jeg hadde ønske om å besøke et tradisjonelt ger og ri på kamel, så det ordnet de også.

På feltturen var vi delt inn i grupper hvor vi laget mat. Jeg var på matgruppe med professor Chimed, hans to barn, professor Kshiche og Ari. Alle var flinke til både matlaging og oppvask. Jeg likte maten overraskende godt, men må innrømme at man kan bli litt sliten av salt kjøttsuppe to ganger daglig i 10 dager. Jeg fikk også mulighet til å bli igjen på et annet feltkurs med andreårs studenter, men her snakket hverken forelesere eller elever engelsk. Jeg ble syk den siste dagen, så jeg fant ut at det var lurt å komme seg til byen dersom jeg skulle bli verre.

Jobben som feltassistent ble kanskje ikke helt som forventet. Problemet er nok at jeg ikke snakker flytende mongolsk og de andre studentene ikke snakket et ord engelsk. Det viser seg at geologi og kroppsspråk ikke er så forenelig som man skulle tro. Derfor endte turen mer som en opplevelse enn en jobb. Heldigvis fikk jeg også sett noen spennende lokaliteter med utdødde vulkaner, lavastrømmer, sanddyner, forkastninger, Mongolias eneste foss og et par meandrerende elver. Vi hadde faktisk en hel dag på museum hvor vi bare lærte om Mongolias historie, så jeg var jo litt heldig der også. Professor Chimed og ungene hans snakket godt engelsk, de var alltid flinke i å inkludere meg selv om en del samtaler var på mongolsk.

Tilbake i hovedstaden ble jeg tøffere sosialt. Etter kun å ha snakket med innfødte i to uker følte jeg for å utvide horisonten litt. Strategisk plasserte jeg meg på Tripadvisors mest populære spisesteder og kom fort i kontakt med både amerikanere, koreanere og franskmenn. Jeg ble med på turer i fjellet utenfor Ulaanbaatar, på karaokebar og kafeer. De viste meg også nye spisesteder hvor det var lettere å komme i kontakt med andre turister. Dette gjorde slutten på oppholdet mye bedre.

sommerjobb i mongolia4Jeg vil oppfordre alle til å søke jobbene til IAESTE. Mitt internship var relativt kort og varte kun i fire uker. Selv om jeg flere ganger ønsket et større faglig utbytte følte jeg at jeg vokste mye på opplevelsen som person. Jeg er stolt av at jeg turte å dra, for dette ble et eventyr jeg aldri vil glemme. I tillegg er dette en opplevelse som jeg kan skrive på CV’en, som kan skille meg fra andre søkere når jeg skal ut i arbeidslivet.

Tags: , ,


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑