Aktuelt

Published on October 15th, 2018 | by Lars Martin Myhre

Det er stygt å peke

Jeg vil fortelle en historie om boligblokka som brant ned fordi alle var for opptatt av hvem som hadde mest skyld og hvem som burde bidra mest. Som du kanskje forstår etter de to første linjene er dette ikke en sann historie, men heller en analogi.


Foto: Amazon.com

Det var en gang en boligblokk som hadde tatt fyr. Brannalarmen hadde gått og alle hadde kommet seg ut av blokka i live. Det som startet som en liten brann holdt nå på å eskalere drastisk. I starten av ildutviklingen var det ikke mange som faktisk innså at det var hjemmet deres som gradvis forsvant i varmen, men etter hvert begynte folk å innse at noe måtte gjøres. En god andel begynte å rope at noen måtte ringe etter brannvesenet, men det var ingen av dem som faktisk tok opp telefonen og ringte selv. Trym (47) og Sivert (45) snudde ryggen til og sa at de ikke trodde på flammene, og at hvis flammene faktisk fantes var det mer økonomisk å ikke gripe inn slik at forsikringen dekket alt. Etter en stund innså folk at brannbilen aldri hadde rukket frem i tide uansett og folk begynte å snakke om at de måtte finne en annen løsning. Da foreslo Unni (25) og Ingvar (21) at hvis alle jobbet sammen så kunne de spytte på flammene til det slukket. Da resten konkluderte med at det var en litt vel optimistisk ide, slo Unni og Ingvar seg vrang og begynte å skrike «hjemmene våre brenner» uten å lytte på hva andre hadde å si. Da ble Trym og Sivert sinte og begynte å skrike tilbake. Helga (78) som bodde i en leilighet nær flammene spurte om noen kunne hjelpe henne å hente fotoalbumene hennes siden hun satt i rullestol. Da sa Trym at alle burde klare å gjøre sitt for å redde sine egne ting og påpekte at hans leilighet brukte rockwool som isolasjon og at hans leilighet dermed var trygg. Da boblet det over for Unni. Hun ropte at vi alle kunne takke generasjonen til Trym for at leiligheten brant. Hun mente at det var i Trym sin ungdom at blokka ble bygget og hans generasjon burde ha passet bedre på at alle fikk brannsikre leiligheter. Ingvar hev seg på og sa at det egentlig burde være slik at bare de i blokka som er 40-60 år burde ta seg av brannen. Flere og flere kastet seg på diskusjonen og rett før det kokte over kom Aud (32) med et forslag om at hvis alle bidro med det de kunne, ville de klare å slukke brannen før blokka brant ned. Aud foreslo at noen gikk og hentet bøtter i boden, en gikk og hentet fotoalbumene til Helga og resten stilte seg på rekke ned mot vannet slik at de kunne sende bøtter med vann effektivt frem og tilbake. Trym og Sivert nektet så lenge Helga ikke bidro like mye, noe som førte til at Unni og Ingvar også nektet. Aud prøvde å forklare at Helga ikke kunne bidra fordi hun ikke hadde kapasitet, men før hun fikk forklart ferdig kranglet alle i blokka mer enn før. Nå sto alle på parkeringsplassen og kranglet mens blokka brant. Det tristeste var at noen av dem ikke holdt seg til saken lenger, noen sto og kranglet på om det skulle hete brannmann eller brannvesen. Etter to solide timer med krangling hadde blokka brent ned, men beboerne uten hjem sto enda og skyldte på hverandre. Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Som du kanskje forstår, er dette en analogi for globale problemer som global oppvarming og plastforsøpling. Det er klart det er vanskelig å lage en kort analogi av et problem med så mange aspekter som global oppvarming har, og den her mangler helt klart flere aspekter. Poenget er at vi må slutte å peke på hverandre når det kommer til å løse slike problemer. Disse problemene er globale, ergo, de rammer oss alle, ergo, alle burde bry seg litt. Global oppvarming er ikke et problem som løser seg ved at alle holder hender og er optimistiske mens vi sykler til jobb i stedet for å kjøre to av syv dager i uken, slik som Unni og Ingvar kanskje ville foreslått. Det er heller ikke sånn at de som har dårligere kapasitet, i dette tilfelle Helga, kan bidra like mye som de med god kapasitet, selv om de kanskje er en stor del av problemet, slik som Trym og Sivert foreslo. Det er heller ikke slik at den generasjonen som startet å bore etter olje eller startet å pakke alt i plast er den generasjonen som burde rydde opp. Vi lærte alle av foreldrene våre at det er stygt å peke, men likevel ser vi politikere som står i debatter og peker på hverandre. Peker på de eldre, peker på de yngre, peker på de fattige, peker på de rike. Et eksempel på dette så vi i vår når Trump klarte å implisere at USA ikke trengte å jobbe for mye med klimapolitikken sin før India og Kina gjorde det samme. Det er ikke bare Trump som skylder på andre land, det skjer hele tiden. I en artikkel som het «Disse elvene er de som slipper ut mest plast» kunne vi se kommentarer som «ja der kan du se, Norge er ikke verstingen her akkurat». Dette får meg til å lure på om vi faen meg ikke eier skam? Stå og peke på land som India, som allerede sliter med å skaffe nok plass, sykehus, skole og arbeid til sine 1,3 milliarder innbyggere. De er rundt 17% av verdens befolkning på rundt 2,2% av verdens landareal. Ja, de er mange. Ja, de er en stor del av verdens befolkning. Ja, de er derfor en stor del av globale problemer. Det betyr ikke at India alene bør rydde opp, de trenger hjelp.

Når det kommer til globale problemer er det en ting nesten alle kan ta til seg, vi må slutte å peke på andre og si at de må fikse. Vi må hjelpe de som trenger hjelp, og regulere der det brukes mye. Vi må slutte å bekjempe globale problemer som om vi spilte sjakk og heller se på det som et puslespill. Konsekvensene kommer og da kan man sitte der med pengene, verdiene eller hva enn man verdsetter høyest. En kan stå og krangle på om det skal hete brannmann eller brannvesen så mye man vil. Ikke misforstå meg, jeg er for likestilling, men om vi ikke klarer å rette oppmerksomheten vår til større saker snart, vil vi alle være i en like stor klype hele gjengen. Mange av dere som leser denne avisen er allerede klar over hvilke globale problemer vi står overfor. En god del av dere skal jobbe rundt noen av disse. Jeg vil bare spørre dere om en ting. Om dere først skal peke på noen som burde skjerpe seg, foreslå en forbedring, ikke si at de er noen jævla idioter som ikke forstår noe. Det fører bare til mer krangling og peking.

 


About the Author



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Back to Top ↑